We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Pasientkurs

3. Følelser og kropp

Målet med dette temaet er at du kan oppdage mer om følelsene dine. Da kan du bli mer bevisst hvordan du opplever ulike følelser og hvordan de påvirker deg.

Tid og sted

Type arrangement

Nettkurs

Hvor

Vi anbefaler at du sitter et sted hvor du får stillhet og ro mens du gjennomfører kurset.

«Det er bare følelser», sier vi. Hva betyr det? At vi ikke behøver å ta følelser helt på alvor? Alle følelser er virkelige.

Følelser er sterke krefter. De påvirker deg – både hvordan du har det, men også hvordan du tenker og hva du gjør. Derfor er det viktig å bli bedre kjent med dem, for du skal leve med dem. Følelser kan være gode og gjøre deg glad. De kan også være ubehagelige slik at de gjør deg trist, sint eller redd. Imidlertid er følelser sjelden farlige, når du får satt ord på dem.

Følelser og pust

Følelser påvirker pusten din. For eksempel, hvis du blir engstelig eller stresset, kan dette føre til at du puster raskere, blir andpusten. Kanskje du holder pusten din når du er redd? Når du er oppmerksom og avslappet, puster du saktere, og dypere.

Kjenn på din egen pust. Du kan selv styre den. På den måten kan du også påvirke følelsene dine og opplevelsen av egen tyngde og ro.

Enkle oppgaver (som oppmerksomhetsoppgaven) kan bidra til rolig pust og til å være «til stede».

Oppgaver

Få teksten opplest (mp4)

For å kunne oppdage noe nytt må du være oppmerksom og «til stede». Evnen til å være oppmerksom kan du øve opp, for eksempel gjennom denne oppgaven.

Det er fint om du legger forholdene til rette slik at du kan være i fred mens du gjennomfører oppgaven. Dette er din tid, tid for deg selv.

  • Sett deg slik at du sitter behagelig. La hendene hvile i fanget, lukk gjerne øynene eller se på et bestemt punkt i rommet. Ta et par dype pust som høres - og pust så i din vanlige rytme.
  • Kjenn etter i kroppen din ved å flytte oppmerksomheten sakte fra føttene - til bena - til setet - videre til magen - og ryggen, skuldrene, armene og hendene – og så fra skuldrene, opp i nakken – ansiktet og hodet.
  • Hva kjenner du:
    • Er det noe du blir oppmerksom på nå et sted i kroppen?
    • Er noe ubehagelig, irriterende, vondt?
    • Er du kald, eller varm?
    • Er de to føttene dine, bena, armene, hendene like?
    • Er det noe kroppen ville si til deg, hvis den kunne snakke?
  • Bli nå oppmerksom på tankene dine. Om de kommer og går er det helt ok. Hvis noe spesielt opptar deg, kan du avtale med deg selv å legge det til side nå en stund
  • Og bli nå oppmerksom på følelsene dine. Hvordan har du det egentlig denne dagen? Hvordan er det å være deg?

Her er det ikke noe som er «rett» eller «galt» – legg bare merke til at «sånn er det å være meg nå, her i dag». Dette er min kropp, mine tanker og mine følelser.

Kjenn etter

  • Hvordan var det å gjennomføre oppgaven? Hva ble du oppmerksom på?
  • Hvordan har du det nå?
  • Kan denne oppgaven være en nyttig måte for deg å stoppe opp litt – få pusten din igjen?

Få teksten opplest (mp4)

Følelser kan gjøre deg glad og gi nye krefter, men kan også virke overveldende og uforståelige. Det finnes mange forskjellige følelser. Følelser gjør noe med deg og påvirker hvordan du opplever situasjoner du er i. Følelser som du helst vil «undertrykke» har du mindre «kontroll» over enn følelser som du våger å slippe til og kjenne på.

Det er også lettere å ta vare på deg selv når du erkjenner og respekterer egne følelser, og når du kan sette ord på dem.

Det er bare du som vet hvilke følelser du har inni deg. Hensikten med denne første delen er at du får mulighet til å kjenne etter og sette navn på dem.

Kjenn først etter de følelsene du har inni deg. Gi hver følelse et navn og skriv dem ned i en rekke.

Forslag til ulike følelser

  • trygghet
  • glede
  • frustrasjon
  • sorg
  • kjærlighet
  • grubling
  • tristhet
  • engasjement
  • frykt
  • angst
  • stress
  • lykke
  • sinne
  • ensomhet
  • avsky
  • skam
  • skyld
  • håp

Følelsessirkel

Få teksten opplest (mp4)

Å kjenne etter følelser og ta dem på alvor er viktig. Noen oppdager for eksempel at de har mye mer glede i livet enn de var bevisst på. Andre oppdager at sorg tar mer plass og påvirker dem mer enn de trodde.

Hensikten med denne oppgaven er at du får mulighet til å bli mer bevisst på dine egne følelser, hva de betyr for deg, og hvor mye plass de tar.

Oppgave

Du begynner med å tegne en stor åpen sirkel, enten på et ark eller skriv ut oppgaven med en blank sirkel.

Nå tenker du at sirkelen rommer alle følelsene dine som du skrev ned i første delen. Finn så en farge som du synes passer til hver av følelsene. Et eksempel: følelsen «glede» kan være rød.

Så fyller du inn fargene i sirkelen etter hvor stor plass du kjenner at den enkelte følelsen har inni deg. 

Forslag til en følelsessirkel (PNG)

Tenk etter

  • Hva tenker du om hvilke farger følelsene dine fikk, sier fargene deg noe?
  • Hvor begynte du – og hva oppdaget du underveis?
  • Var det noe som overrasket deg ved dine egne følelser?
  • Hva gjør du for å vise andre hvilke følelser du har (for eksempel glede? sinne? frustrasjon?)
  • Hvilken følelse er vanskeligst å vise? Hvilke følelser er lettest å vise?
  • Har du noen du vil dele denne sirkelen din med?

Eksempler på følelsessirkler

Eksempel på en følelsessirkel fra en tidligere deltager

 

Få teksten opplest (mp4)

Vi tenker ofte at vi må ha de riktige følelsene før vi kan gjøre ting. Imidlertid kan du også påvirke egne følelser gjennom det du velger å gjøre. For eksempel kan du gjøre noe som gjør deg selv glad eller du kan oppsøke ting som gir deg glede.

Det må ikke nødvendigvis være å dra på hytta, eller finne en kyst med palmer og sol. Det kan være små ting i hverdagen din. Å oppdage gledene i hverdagen kan være avgjørende for å finne en bedre balanse mellom gode og utfordrende følelser.

Hensikten med denne oppgaven er at du kan oppdage mer om følelsene dine.

Denne oppgaven kaller vi en sol-oppgave. Her står tema midt i solen som en ufullstendig setning som skal fullføres med stikkord på hver av solstrålene.

Det er lett å komme på de to, tre første strålene, men så blir det vanskeligere å komme på fler. Det er likevel gjennom å finne flere ord at du også kan oppdage noe nytt. Du fyller ut så mange stråler du ønsker, også ord du kanskje kommer på underveis. Du oppdager etter hvert hvor mange stråler du trenger.

Slik gjør du

  • Lag din egen «sol» med setningen «Det som gir meg glede er…»
    • Se igjen på ordene du har skrevet – hva sier de til deg?
    • Det er viktig å bli oppmerksom på: Hva er det som gir deg glede? Hva kan du gjøre for å gi deg selv glede i hverdagen din?
  • Finn fram arbeidsboken og fargestifter og kjenn etter hvordan du kan sette form og farger på hva glede er for deg. Kanskje ser du for deg et konkret bilde, et symbol for hvordan glede er, eller kanskje er det mer abstrakte former som kommer fram etter hvert som du bruker fargene?
  • La fargene, en etter en, velge deg, og gå i gang. Det er ikke resultatet som er viktig, men det du holder på med og hva du opplever underveis. Noter litt om det i arbeidsboken din.

Eksempler fra andre angående det som gir dem glede

Tenne lys – godt vær – en kopp kakao – gjøre foreldre glad ved å gi dem en klem – når de jeg snakker med viser at de er interesserte – huske det jeg er takknemlig for.

Følelser er sterkt knyttet til kroppen. Kroppen din kan igjen påvirke tankene dine og din oppfatning av situasjonen du er i.

Å kjenne etter kroppen og ta det den sier til deg på alvor er viktig. Hvor oppmerksom er du på kroppen din, og hvordan oppfatter du den?

Presentasjon og instruks

Nå får du mulighet til å tenke mer over kroppen din og hvilken kontakt du har med de ulike delene av den.

«Hvis du tenker at kroppen kunne snakke, hva tror du den ville si til deg»?

Skriv et par setninger om det.

Refleksjonsspørsmål

  • Er det en del av kroppen din som får mye skjenn? Er det fordi du ikke er fornøyd med den? Trenger den trøst? Kan du gi den oppmuntring og samarbeide med den?
  • Er det en del av kroppen som du ikke tenker over eller tar for gitt?

Hvordan kan du være mer (eller kanskje mindre) oppmerksom på kroppen din?

Eksempler på hva andre har oppdaget om følelser

  • « Nå fikk jeg bekreftet at det ikke var noe galt med følelsene mine. De er naturlige reaksjoner på at det er situasjonen min som er spesiell …»
  • «Altså, jeg har gått nesten hele livet og holdt inne følelser og tanker som har rett og slett ødelagt meg litt. Jeg har satt på meg en maske … for å late som jeg er glad. For å liksom overbevise meg selv om at jeg er glad og har det bra. Det tar så mye energi å gå rundt og ha alt det inni kroppen hele tiden. Og det da å få en sjanse til å slippe alt ut … Det var så godt. Jeg følte at jeg gikk ned ti kilo!»
  • «Jeg fikk satt ord på følelsene. Det gjorde at jeg ble mer åpen for dem rundt meg – for, så klart, de var jo veldig bekymret for meg. Jeg ville ikke snakke, de visste ikke helt hva som skjedde inni meg. Jeg hadde ikke snakket med dem rett og slett fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si.»
  • «Man må rett og slett bli kjent med seg selv for å kunne ta vare på seg selv. Først og fremst må man kunne respektere følelsene og kroppen: ha klare tanker og bli bedre kjent med seg selv - så når kroppen sier ifra så er det – stopp!»

  1. Hva har vært det viktigste for deg i dette kurset?
  2. Hva vil du være oppmerksom på/forandre i hverdagen din framover?
  3. Hvordan har det vært for deg å gjennomføre dette temaet om dine følelser og kropp?
Skriv ned tankene dine for deg selv, og snakk gjerne med noen om det.

Oppsummering

Bak den følelsen du tenker at du kjenner kan det ofte «gjemme seg» en annen følelse som er den egentlige følelsen din. Et eksempel er «sint». Kanskje er du egentlig redd? Hjelpeløs? Usikker? Eller synes noe er urettferdig?

Et annet eksempel er «glad». Kanskje er du mest trygg? Takknemlig? Eller tror noe går bra?

Følelser får mindre makt når du kan kjenne etter og sette navn på dem. Da får du mer kontroll over dem og ikke motsatt.

  • "Jeg skrev «lei meg» på følelsessirkelen, men jeg oppdaget nå at jeg er ikke egentlig «lei meg» … jeg er «ensom»! – Og det kan jeg jo gjøre noe med! Jeg har kommet på noen venner jeg skal invitere og få snakket med igjen … det er lenge siden sist!"
  • Sint: «Jeg tenkte at jeg var «sint», men så oppdaget jeg at det som egentlig lå bak det «sinnet» var at jeg ikke ville akseptere at jeg var syk! Når jeg kjente at jeg kunne akseptere det at jeg er syk, så ble det lettere å kunne ta hensyn til det jeg trengte… som at jeg må tilpasse skole og studier slik at jeg kan ta det i et tempo som jeg kan klare!»
  • Sorg: «Når jeg skulle fargelegge denne sirkelen min nå så ble jeg overrasket over hvor mye sorg og engstelse jeg har enda, hvor stort dette svarte feltet ble … For nå synes jeg jo at det går veldig fint … Og så gjør det ikke noe at det svarte feltet ble stort, altså, for feltene med trygghet og glede er store nok til at jeg takler det helt fint. Samtidig så forstår jeg nå bedre hvorfor jeg av og til fortsatt kan reagere som jeg gjør med uro og ubehag.»

Det er fristende å la vonde følelser «være i fred». Mange tenker at da påvirker de deg ikke så mye.

Imidlertid er det motsatt. Det er når du kan sette ord på følelsene dine, erkjenne dem og snakke om dem, at du kan finne ut mer om deg selv.

Har du noen du kan snakke med følelsene dine om? Kanskje det er en i nærfamilien din, venner, eller kanskje en annen støtteperson i livet ditt … kanskje helsepersonell? Det kan av og til være godt å snakke om følelser med noen som ikke står deg altfor nær eller noen som er profesjonelle og som ikke blir for følelsesladet selv.

Det viktigste er at du kan gjenkjenne følelsene dine og finne din måte å leve med de følelsene og den kroppen du har.