Habilitering - Atferdsvansker hos voksne
Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferd som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre. Ved moderate og alvorlige atferdsvansker som ikke kan behandles i førstelinjen, kan personen henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten (HAVO).
Årsaker til atferd som utfordrer er ofte komplisert og sammensatt, men kan ha en sammenheng med:
- Fysiologiske forhold som sykdom, smerter, søvnvansker, ernæring, pubertet, medikamenter. Atferdsvanskene kan også være genetisk betinget. Noen diagnoser og følgetilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av atferdsvansker.
- Psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon, psykose eller nevropsykiatriske tilstander som Tourette, ADHD og Autisme.
- Sosiale forhold som manglende tilrettelegging av bolig, sysselsetting og fritidstilbud, mangler ved kvalitet og omfang av den hjelpen man mottar, manglende selvbestemmelse, rus og seksuelle problemer, samt for høye krav til mestring sett i forhold til funksjonsnivå og psykisk helse.
- Noen diagnoser eller tilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av utfordrende atferd.
Atferdsvansker kan være en følge av at personen opplever utfordringer i omgivelsene som oppleves krevende og frustrerende. Individuelle risikofaktorer, kognitive utfordringer og manglende individuell tilrettelegging kan forsterke atferdsvanskene. Dette kan vise seg som fysisk/psykisk truende atferd, destruktive handlinger, forstyrrende atferd, selvskading og seksuelt skadelig atferd.
Henvisning og vurdering
Henvisning skal i hovedsak komme fra lege eller psykolog. Dersom det er aktuelt med vurdering av vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 som omhandler bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming, må dette framkomme i henvisningen. Ved denne problemstillingen kan også Kap. 9-ansvarlig leder i kommunen sende henvisning.
Kartlegging
- Årsak til pasientens funksjonshemning (genetiske tilstander/syndrom osv.)
- Psykisk utviklingshemming og ev. grad
- Utviklingsforstyrringar som autisme, Tourettes og ADHD
- Psykiske lidingar
- Somatiske lidingar inkludert smertetilstandar
Under
- Sosial ferdigheitstrening / etablering av sosiale ferdigheiter som alternativ til den utfordrande åtferda, for eksempel sinnemeistring og sosiale historier.
- Opplæring av personalgrupper i metodikk, tiltak, haldningar, kompetanse om pasienten, nødvendig skadeavvergingsteknikkar, registrering, dokumentasjon, kjenne att tidlege teikn på utfordrande åtferd hos pasient.
- Godt miljø rundt pasienten, tilgang til gode og lystelege aktivitetar, oppbyggande sosialt samvær.
- Ulike former for forsterking og reduksjonstiltak, åtferdsavtalar, teiknøkonomi- og sparesystem.
- Struktureringstiltak som dagsplanar, aktivitetsbank, lik praksis.
- Tilpassing av krav.
- Medikamentell behandling for kjent eller nydiagnostisert sjukdom.
- Psykoedukasjon og/eller individuelle støttesamtaler. Blir tilpassa pasientens nivå når det gjeld evnemessig fungering og språkforståing.
- Ta initiativ til oppretting av ansvarsgruppe og Individuell Plan (IP) ved behov, ev. delta på ansvarsgruppemøte.