We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Ahus

Habilitering - Atferdsvansker hos voksne

Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferd som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre. Ved moderate og alvorlige atferdsvansker som ikke kan behandles i førstelinjen, kan personen henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten (HAVO).

Årsaker til atferd som utfordrer er ofte komplisert og sammensatt, men kan ha en sammenheng med:

  • Fysiologiske forhold som sykdom, smerter, søvnvansker, ernæring, pubertet, medikamenter. Atferdsvanskene kan også være genetisk betinget. Noen diagnoser og følgetilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av atferdsvansker.
  • Psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon, psykose eller nevropsykiatriske tilstander som Tourette, ADHD og Autisme.
  • Sosiale forhold som manglende tilrettelegging av bolig, sysselsetting og fritidstilbud, mangler ved kvalitet og omfang av den hjelpen man mottar, manglende selvbestemmelse, rus og seksuelle problemer, samt for høye krav til mestring sett i forhold til funksjonsnivå og psykisk helse.
  • Noen diagnoser eller tilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av utfordrende atferd.

Atferdsvansker kan være en følge av at personen opplever utfordringer i omgivelsene som oppleves krevende og frustrerende. Individuelle risikofaktorer, kognitive utfordringer og manglende individuell tilrettelegging kan forsterke atferdsvanskene. Dette kan vise seg som fysisk/psykisk truende atferd, destruktive handlinger, forstyrrende atferd, selvskading og seksuelt skadelig atferd.

Henvisning og vurdering

Henvisning skal i hovedsak komme fra lege eller psykolog. Dersom det er aktuelt med vurdering av vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 som omhandler bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming, må dette framkomme i henvisningen. Ved denne problemstillingen kan også Kap. 9-ansvarlig leder i kommunen sende henvisning.

Informasjon fra pasienten selv, verge og/eller pårørende, samt andre samarbeidspartnere som er involvert i eventuelle tjenester til pasienten, er av betydning. Ved henvisning er det viktig at tidligere utredninger vedlegges dersom dette finnes, og at det fremkommer informasjon om hva som til nå er gitt av bistand og tilrettelegging av blant annet skole, dagtilbud, bolig, avlastningstilbud eller bistand i hjemmet.

Grundig kartlegging

Kompliserte og sammensatte atferdsvansker vil ofte behandles tverrfaglig av ulike yrkesgrupper med relevant erfaring, slik som lege, psykolog, vernepleier og eventuelt andre yrkesgrupper. Det vil være nødvendig å starte arbeidet med en grundig kartlegging av atferdsvanskene og faktorer som kan være av betydning for disse. Kartlegging og utredning kan gjennomføres både ambulant der pasienten oppholder seg og i sykehuset (poliklinisk). Observasjon av pasient samt samtaler og samhandling med nærpersoner vil være viktig.

I tilfeller der årsaken til atferdsvanskene er ukjent, vil det være viktig å kartlegge tidligere belastende livshendelser, sosialt nettverk, fritidstilbud, mulighet for selvbestemmelse, kommunikasjon og om vedkommende får tilstrekkelig hjelp og oppfølging i det daglige.

Spesielt hos nye pasienter og der årsaken til atferdsvanskene er ukjent, vil en diagnostisk vurdering være viktig med tanke på:

  • Årsak til pasientens funksjonshemning (Genetiske tilstander/syndromer osv.)
  • Psykisk utviklingshemning og evt. grad
  • Utviklingsforstyrrelser som autisme, Tourette og ADHD
  • Psykiske lidelser
  • Somatiske lidelser inkludert smertetilstander

Under

 
I forbindelse med moderate og alvorlege åtferdsvanskar kan både indirekte og direkte tiltak bli sett i verk. Indirekte tiltak blir gitt i form av opplæring og rettleiing til nærpersonar og tiltak for å auke kvaliteten på den miljøterapeutiske tilrettelegginga. Det kan også vere aktuelt med direkte tiltak som styrker pasienten sin kompetanse når det kjem til kommunikasjon, relasjonelle og sosiale ferdigheiter, auka sjølvbestemming, meistring og bedra sjølvfølelse. 
 
All behandling må bli tilpassa kvar pasient og dei individuelle forholda pasienten lever under. 
 
Aktuelle behandlingstiltak kan vere: 
  • Sosial ferdigheitstrening / etablering av sosiale ferdigheiter som alternativ til den utfordrande åtferda, for eksempel sinnemeistring og sosiale historier. 
  • Opplæring av personalgrupper i metodikk, tiltak, haldningar, kompetanse om pasienten, nødvendig skadeavvergingsteknikkar, registrering, dokumentasjon, kjenne att tidlege teikn på utfordrande åtferd hos pasient. 
  • Godt miljø rundt pasienten, tilgang til gode og lystelege aktivitetar, oppbyggande sosialt samvær. 
  • Ulike former for forsterking og reduksjonstiltak, åtferdsavtalar, teiknøkonomi- og sparesystem. 
  • Struktureringstiltak som dagsplanar, aktivitetsbank, lik praksis. 
  • Tilpassing av krav. 
  • Medikamentell behandling for kjent eller nydiagnostisert sjukdom. 
  • Psykoedukasjon og/eller individuelle støttesamtaler. Blir tilpassa pasientens nivå når det gjeld evnemessig fungering og språkforståing. 
  • Ta initiativ til oppretting av ansvarsgruppe og Individuell Plan (IP) ved behov, ev. delta på ansvarsgruppemøte. 
Dersom den utfordrande åtferda medfører vesentleg skade for pasienten sjølv eller andre, kan kommunen utarbeide vedtak om bruk av tvang og makt etter kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Det er statsforvaltaren (tidlegare fylkesmannen) som godkjenner desse vedtaka, og spesialisthelsetenesta har plikt til å rettleie i utforming og gjennomføring av tiltak etter dette kapittelet i loven. 
 
Det varierer kor lang tid behandling av åtferdsvanskar tar. Erfaringsmessig kan endringar i miljøvilkår som påverkar åtferdsvanskane krevje langvarig og systematisk innsats frå alle involverte over ein lengre tidsperiode. 

Etter

Før avslutning skal HAVO ha gitt opplæring, behandling og veiledning som gjør mulighetene for videre bedring så gode som mulig, og reduserer sannsynligheten for tilbakefall.

Ved avslutning av behandling ved HAVO ivaretas den videre oppfølgingen av fastlege og evt. andre kommunale tjenester. I noen tilfeller vil også andre avdelinger innen spesialisthelsetjenesten ha en rolle. HAVO sender avslutningsbrev til pasient, henviser og evt. andre aktuelle samarbeidsparter etter samtykke.

Kontakt

Voksenhabilitering

Kontakt Voksenhabilitering

Oppmøtested

4. etasje. Inngang 16.

Oversiktskart Nordbyhagen (PDF)

Adresse

Rektor Wolansvei 11
1474 Lørenskog

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves også med reiseregningsskjema.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, samt kontaktinformasjon til Pasientreiser for eventuelle spørsmål du har, på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​