We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Ahus

Rehabilitering - hjerneslag

Hjerneslag er en betegnelse på oppstått skade i hjernen som skyldes en blodpropp eller en blødning. Symptomene oppstår ofte akutt og det er viktig med rask sykehusinnleggelse for utredning og behandling. Det er stor variasjon i hvilke følgetilstander hjerneslaget gir og hvor omfattende rehabilitering det er behov for.

Hjerneslag

 

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

"Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet."

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

 


 

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, ev. navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter ev. rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges.  

   

 

Før

Vi ønsker at du tar med deg

  • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
  • oppdatert medisinliste (legemiddelliste)
  • ortopediske hjelpemidler dersom du har det
  • treningstøy og eventuelt badetøy dersom sykehuset benytter basseng

Vi trenger informasjon om

  • du har behov for spesialkost
  • du har behov for tolk
  • du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Tenk gjennom målene du har for oppholdet

Dine mål for oppholdet er viktig og har fokus for din rehabilitering. Når du møter fagpersonene så har de lest henvisningen din og de har da noen opplysninger om hva som er viktig for deg, og eventuelt hvilke mål du har. Dette danner grunnlaget om hva som kan være relevante temaer og mål for oppholdet ditt.

Du utarbeider dine mål i samarbeid med ditt tverrfaglige team i første fase av rehabiliteringen. Det kan også være aktuelt å involvere dine pårørende i arbeidet.
Hvis det er vanskelig å formulere mål vil vi hjelpe deg med å konkretisere dem mer for deg. Som en hjelp i å skape presise målsetninger benytter vi ofte akronymet SMART som en huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mulig.

S - spesifikt
M - målbart
A - akseptert eller aktivitetsrettet
R - realistisk og
T - tidsavgrenset

En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på at det er mulig å nå målet og at du er motivet for å oppnå målene. Det tverrfaglige teamet ditt vil så langt som mulig bistå i å engasjere deg og legge til rette for at måloppnåelse skal bli mulig.

Viktige ting å ta hensyn til i formuleringen av mål kan være:

  • Personlige faktorer som personlighet, interesser, mestringsevne, alder, skole-/yrkessituasjon osv.
  • Symptombildet som tar hensyn til utfall, symptomer og endringer etter aktuelle skade/sykdom.
  • Tidsaspektet for eksempel hvor du befinner seg i rehabiliteringsforløpet. Tidlig i forløpet kan endringer skje raskt og det kan være nødvendig å endre målene hyppigere.

Det vil bli avholdt jevnlige målmøter mellom deg, dine pårørende og det tverrfaglige teamet ditt når det er aktuelt i løpet av oppholdet.

Under

Varigheit

Tentativ dato for utskriving blir bestemt tidleg i opphaldet. Varigheit av rehabiliteringa blir tilpassa den enkelte sitt behov. Det kan vere behov for å justere utskrivingsdato i løpet av opphaldet. Pasientar som blir innlagt til primærrehabilitering etter skade eller sjukdom, har lengre opphald enn pasientar som blir innlagt til vurderings- og oppfølgingsopphald.

Når du blir innlagd vil du

  • få samtale med og undersøking av sjukepleiar og lege
  • bli skriven inn i journalsystemet
  • få informasjon om det tverrfaglege teamet
  • få gjennomgang av praktiske rutinar i avdelinga som måltider, brannrutiner og anna
  • og dine pårørande få tilpassa informasjon og omvising i avdelinga og andre areal på sjukehuset
Eventuelle pårørande oppfordrast til å vere med på innleggingsdagen.

For å kunne gje eit rehabiliteringstilbod som er individualisert og retta mot dine behov og mål, gjennomfører vi ei kartlegging. Det inneber samtalar, testar og observasjonar.

Kartlegginga og rehabiliteringa rettar seg mot desse områda

  • medvitsnivå
  • smerte
  • språk og kommunikasjon
  • medisinske tilhøve
  • motorisk funksjon
  • kognitiv funksjon
  • ernæring
  • sosiale og miljømessige faktorar
  • arbeid, utdanning og deltaking

Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du sett for deg sjølv saman med det tverrfaglege rehabiliteringsteamet.

Et tverrfagleg team leia av behandlingsansvarleg lege samarbeider med deg og dine pårørande i rehabiliteringsprosessen. Ein teamkoordinator koordinerer rehabiliteringa, og sikrer samhandling internt i sykehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnarar. Har du behov for, og ønsker sjølv, ein individuell plan (IP) og/eller koordinator etablerer vi kontakt med koordinerande eining og koordinator i din heimkommune. Har du behov for oppfølging frå kommunale helsetenestar opprettar vi tidleg kontakt med heimkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg en god overføring til heimen.

Du får ein individuelt tilpassa timeplan med terapitimar og aktivitetar/avtalar kvar veke.

Saman med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som vert dokumenterte i en målplan. Det blir arrangert målmøter for å sikre framgong i rehabiliteringsprosessen. Pårørande kan delta på møte dersom du ønsker det.

Rehabiliteringa baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil seie at rehabiliteringa tar utgangspunkt i oppdatert forsking, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine eigne og andre pasientars erfaringar.

Sentrale mål for rehabiliteringa er at du

  • tileignar deg kunnskap om skada og dei verknadene som følg med, førebygging av komplikasjonar og moglege seinskader
  • oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar
  • tek hand om ernæringsbehov, huda, blære og tarmfunksjon
  • mottar rettleiing/rådgjeving om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • handterer din nye livssituasjon

Heilskapleg rehabilitering forutset ei tverrfagleg tilnærming der ei rekke ulike fagpersonar bidreg til å belysa og betra din livssituasjon.

Eit tverrfagleg team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sjukepleier, helsefagarbeidar, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.

Heilskapleg rehabilitering er opptatt av din totale livssituasjon, og korleis fysiske og kognitive følger av sjukdom eller skade påverker din livskvalitet og rollane du har i livet.

Din eigeninnsats i rehabiliteringa er svært viktig. Under opphaldet trenar du på alle daglege gjeremål. Du trenar på å vinne att funksjonar i daglege aktivitetar. Treninga begynner med ein gong, og skjer frå du vaknar om morgonen til du legg deg om kvelden. Timeplanen speglar målplanen din, og viser betydninga av balanse mellom aktivitet og kvile.

I starten vil vi saman finne ut kva du bør prioritere. Dine eigne mål og resultata frå kartlegginga vil være førande for vidare tiltak og rehabilitering under opphaldet.

Rehabiliteringa går føre seg individuelt og i grupper. Dagane blir individuelt tilpassa din kapasitet og dine behov.

Førebuing til heimreise

Det tverrfaglege teamet samarbeider med oppfølgande instans i din heimkommune. Når det er medisinsk forsvarleg, oppfordrar vi deg til å reise heim på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltaka i ditt heimemiljø. Den vidare rehabiliteringsprosessen blir tilpassa ut fraå erfaringane du gjer deg heime.

I løpet av opphaldet førebur vi utskriving og oppfølging. Dette inneber mellom anna:

  • Møte med pårørande.
  • Samarbeidsmøte med oppfølgande instans ved behov. Vi nytter også tele- og videokommunikasjon.
  • Eventuelle tilpassingar i heimen i samarbeid med heimkommune.
  • Vidare rehabilitering i annan institusjon eller kommunal oppfølging blir avklart.
  • Utskrivingsmøte med lege og andre sentrale personar i det tverrfaglege teamet.

Under opphaldet og før du reiser heim kan det bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Før utreise vil du få ei oppdatert legemiddelliste og informasjon frå legen ved avdelinga om kva medisinar du skal nytte. Eventuelle resepter blir sende elektronisk til apotek.

Tenesta «Mine resepter» på helsenorge.no gir deg som har fått e-reseptar oversikt over
  • dine aktive reseptar
  • legemiddel du har fått utlevert på apotek
  • kor mange utleveringar som er gjort

Før heimreise bør du ha oversikt over

  • om dine nye medisinar påverkar evna til å køyre bil eller arbeide med farleg utstyr
  • kven du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlinga
  • om du skal ha noko oppfølging av helsetenesta etter utskrivinga

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

Oppfølging

Etter utskrivelse blir du fulgt opp av fastlegen din og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til aktuelle oppfølgende instanser.

Ved behov vil vi komme med anbefaling om videre utredninger/henvisninger og videre behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphold ved sykehuset.

Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner

Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester.
På helsenorge.no kan du finne generell informasjon om kommunale hjelpetilbud

Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.

Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på helsenorge.no

Kontakt

Nevrologisk rehabilitering sengepost

Kontakt Nevrologisk rehabilitering sengepost

Oppmøtested

2. etasje. Inngang 16.

Oversiktskart Nordbyhagen (PDF)

Adresse

Rektor Wolans vei 11
1474 Lørenskog

Besøkstider

  • I dag 6:00 PM - 7:00 PM
  • Mandag 6:00 PM - 7:00 PM
  • Tirsdag 6:00 PM - 7:00 PM
  • Onsdag 6:00 PM - 7:00 PM
  • Torsdag 6:00 PM - 7:00 PM
  • Fredag 6:00 PM - 7:00 PM
  • Lørdag 2:00 PM - 3:00 PM
  • Søndag 2:00 PM - 3:00 PM

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves også med reiseregningsskjema.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, samt kontaktinformasjon til Pasientreiser for eventuelle spørsmål du har, på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

Vi anbefaler deg om å ta med minst mulig verdisaker og personlige eiendeler. Du er selv ansvarlig for tingene dine, men sykehuset skal legge til rette for sikker oppbevaring av mindre verdisaker (lommebok, kontanter, smykker og nøkler), som er nødvendig for deg å ha med på sykehuset.

Noen avdelinger har låsbare skap hvor du kan oppbevare mindre verdisaker. Ved andre avdelinger kan du levere verdisaker ved innleggelse, disse vil oppbevares et trygt sted og utleveres ved utskrivning. Større ting og personlige eiendeler (mobil, bøker, klær) må du oppbevare på avdelingen eller levere til pårørende.

Dersom du savner en eiendel eller verdisak skal du ta kontakt med avdelingen du var innlagt på. Sykehuset tar som hovedregel kun ansvar for verdisaker som er innlevert.​

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Vis hensyn til andre pasienter og ansattes arbeid hvis du ønsker å ta bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er ved et av våre behandlingsteder. Det er ikke lov å offentliggjøre bilder av medpasienter og ansatte uten at de beviselig har gitt tillatelse til det. 

Unngå å forstyrre ansatte i deres krevende og viktige arbeid. Respekter ansatte som ikke ønsker å bli tatt bilde av.

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak til privat bruk av samtaler du selv deltar i. Ønsker du å ta opp timen din er det ønskelig at du gir behandleren beskjed om det.

Les mer på temasiden foto, film- og lydopptak på Ahus

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

​Ahus er en undervisningsinstitusjon der du kan møte studenter. Du kan reservere deg mot at studenter er til stede eller medvirker i behandlingen.

De ansatte som til enhver tid er på jobb ønsker å legge til rette for pasientene, men det vil ikke være mulig å reservere seg mot behandling fra lege, sykepleier eller annen helsearbeider bestemt av kjønn.

​​Som pasient har du rettigheter knyttet til personvern når det gjelder sykehusets lagring og bruk av helseopplysninger.

Les mer om personvern

Sykehusprestene tilkalles via de ansatte på avdelingen hvor pasienten er innlagt. For mange mennesker er religiøs tro og praksis en trygghetsfaktor og kilde til livskraft. På Akershus universitetssykehus respekteres alle religioner og livssyn.

Prestetjenesten skal være med å legge til rette for religionsutøvelse på sykehuset og kan formidle kontakt med andre tros- og livssynssamfunn.

Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven, som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester.

Les mer

​Vis hensyn. Unngå bruk av mobiltelefon og annet elektronisk utstyr som kan forstyrre andre.  

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​