We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Intubasjon

Ved intubasjon får du et plastrør (tube) ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben blir ført inn gjennom munn eller nese slik at den ene åpningen stikker et stykke ned i kroppens luftrør, mens den andre ytre åpningen stikker ut og kan kobles til en ventilator (pustemaskin).

Intubasjon kan utføres på mange ulike måter, men som regel gjør vi det etter at du har fått narkose, eller etter at du har blitt bevisstløs på grunn av alvorlig sykdom eller skade, og pustefunksjonen er utilstrekkelig. Ved å intubere, sikrer vi fri luftpassasje til lungene, og hindrer samtidig at blod, slim, mageinnhold kan komme ned i lungene. 

Alternative måter å utføre intubasjon på er såkalt våken intubasjon, der vi bruker et fiberoptisk instrument eller videolaryngoskop. Da får du kun lokalbedøvelse og lett narkose. Dette er tryggest i situasjoner der anatomien er sterkt avvikende og vi ikke kan se stemmespalten med et vanlig laryngoskop.

I tillegg til intubering finnes også andre måter å sikre luftveiene på og hjelpe deg å puste, som larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.

Før

Har du problemer med å gape, har løse tenner og/ eller stiv nakke er det viktig at du sier fra om dette til anestesipersonellet når du kommer på sykehuset. Du vil også bli spurt om dette.

Det er viktig at du faster før narkose. Dersom du ikke har fastet kan det sive mageinnhold og/eller magesyre ned i luftrøret (aspirasjon) før vi rekker å få tuben på plass. Hvis du får mageinnhold ned i lungene, får du en "kjemisk lungebetennelse" som kan være svært alvorlig. I noen tilfeller, spesielt ved øyeblikkelig hjelp, er det ikke mulig å være fastende, og da veies fordeler opp mot risiko.

Under

I bunnen av svelget er åpninga til luftrøyret, i sjølve åpninga sitter stemmebanda. Vi bruker eit bua metallblad med ein lyskjelde i tuppen (laryngoskop) for å kunne sjå stemmespalta og fører tuben ned gjennom stemmespalta og ned i luftrøyret. Nær tuppen er tuben omslutta av ein tynn plastmansjett som bli blåst opp for å hindre at det skal renne spytt og slim frå svelgen og ned i luftrøyret. Når tuben er på plass, kan vi hjelpe deg å puste. 

Sjølve innledninga (det å bli lagt i narkose) og intubasjonsprosedyren på sovande pasient tar frå 30-180 sekunder, avhengig av teknikk og graden det er vanskeleg. Våkenintubering med fiberoptisk instrument (bronchoskop) tar flere minutter.

Tuben kan bli kobla til ein håndholdt pusteballong eller ventilator som kan hjelpe til med, eller overta pustefunksjonen. Når du er i generell narkose kan vi gje narkosegassar i lufta som du puster, for å holde deg i narkose (generell anestesi).





Etter

Etter narkosen (eller når du har blitt frisk nok), fjerner vi tuben. Vi må være sikre på at du er våken nok, og har tilstrekkelig pustefunksjon, det vil si at du kan puste selv og har fått tilbake beskyttende luftveisreflekser som svelging og hosting. 

Det er også mulig å være helt våken uten bedøvelse og samtidig ha en tube i luftrøret uten at det er veldig ubehagelig.

Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen 1-2 dager etter intubasjon.