Ulcerøs kolitt
Ulcerøs kolitt er en kronisk betennelsessykdom i tarmen som ofte gir mye symptomer i form av diare og magesmerter. Legemidler kan holde symptomene i sjakk hos de aller fleste, men noen få trenger kirurgisk behandling.
Symptomer
Ulcerøs kolitt er kronisk betennelsessykdom i tarmen med svingende forløp som man har hele livet. Pasienten får ulike grader av betennelse i endetarm og tykktarm. Noen har sykdom bare i endetarmen, andre i endetarm og deler av tykktarmen og noen har betennelse i endetarm og hele tykktarmen.
Symptomene er i all hovedsak magesmerter og diare som svært ofte er blodtilblandet. Dette varierer både med utbredelse og grad av betennelse. Ved kraftig betennelse kan man føle seg syk og slapp og få feber, få økende blod og slim i avføringen og gå ned i vekt.
Noen pasienter har hatt plager i form av løs avføring i lang tid før de kontakter lege, mens andre får akutt innsettende plager. Diagnosen stilles ved hjelp av koloskopi.
Behandling
Hvis man har Ulcerøs kolitt og symptomer som diare, magesmerter og vekttap er det i de fleste tilfeller behov for behandling med medisiner. Behandlingen har som mål å slå ut betennelsen, hindre tilbakefall og forhindre langtidsskade av tarmen. Ved manglende effekt av medisiner eller ved sykdomskomplikasjoner er kirurgisk behandling nødvendig.
Ulcerøs kolitt krever livslang oppfølging. Pasienter med ukomplisert sykdom kan følges av primærhelsetjenesten, men stadig tilbakefall med betennelse og komplikasjoner bør følges ved sykehuset. Hensikten med oppfølgingen er å vurdere effekt av behandling samt identifisere og behandle tilbakefall og komplikasjoner.
Henvisning og vurdering
Fastlege kan henvise deg til sykehuset, enten til utredning av mistenkt Ulcerøs kolitt sykdom eller til behandling av kjent Ulcerøs kolitt.
Utredning
Ventetid for utgreiing kan variere frå ei veke til nokre månader, og det avheng av korleis symptoma er og kor alvorleg tilvisande lege vurderer tilstanden. I sjeldne tilfelle blir pasientane innlagde for utgreiing dersom allmenntilstanden er veldig dårleg.
Etter at diagnosen er stilt vil behandlinga starta så raskt som mogleg.
Kva skjer under utgreiinga?
Sjukehistorie og kroppsundersøking blir gjenteken og tidlegare undersøkingar blir gjennomgåtte saman med deg. Manglande opplysningar blir innhenta og manglande undersøkingar blir bestilte. Alle pasientar med Ulcerøs kolitt får stilt diagnosen med koloskopiundersøking.
Aktuelle undersøkingar
Du blir beden om å ta avføringsprøve for å sjå bort frå infeksjonar. Fekal-test kan gi mistanke om betennelse i tarmen.
Viss ein har avvist infeksjonar som årsak til tjukktarmsbetennelse vil ein hos dei aller fleste pasientane kunne stille diagnosen Ulcerøs kolitt ved første koloskopi, eventuelt når svar på vevsprøvene ligg føre.
Behandling
Viss du har Ulcerøs kolitt vurderer vi no om du skal ha behandling og eventuelt kva behandling som er best for deg.
Du har rett til å vere med å bestemme, og vi tek avgjerda saman med deg. Dette blir kalla samvalg. Viss det finst fleire moglegheiter, får du informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Då kan du vurdere desse opp mot kvarandre, ut frå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleva nokon av desse?
Medisinsk behandling av Ulcerøs kolitt har to hovudprinsipp:
- Anfallsbehandling for å slå ned akutt og kronisk betennelse slik at pasienten får mindre plager (behandlingseffekt) eller ikkje lenger har plager eller teikn til betennelse i tarmen (remisjon)
- Vedlikehaldsbehandling for å hindre tilbakefall
Nokre medisinar blir berre brukt til å hemma betennelsen medan andre kan tilbydast både som anfallsbehandling og vedlikehaldsbehandling.
- Lokal virkande behandling (5-ASA preparat)
- Immundempande behandling
- Kirurgisk behandling: Ofte kan kirurgisk behandling vera eit svært godt val. I dei tilfella der ein vel å fjerne heile tjukktarmen har ein drøfta dette saman med pasient, kirurg og behandlande mage-tarm spesialist. Kva type kirurgisk behandling som blir vald avheng av korleis tilstanden din er.
Ulcerøs kolitt er ein sjukdom ein har heile livet og behandlinga kan såleis også vere livslang. Dei fleste pasientar får behandlingseffekt av anfallsbehandlinga innan ei veke. Det kan likevel ta mykje lengre tid før ein er i remisjon.
Effekten av medisinar som skal gi remisjon og brukast som vedlikehaldsbehandling blir vanlegvis vurdert etter 3 månader. Ved utilfredsstillande effekt vil ein då vurdere alternativ behandling.
Kliniske studier
4 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Filgotinib ved behandling av Ulcerøs kolitt
- IBD i Rogaland – Stavanger Universitetssjukehus IBD studie (SUSI)
- Utprøving av legemiddelet guselkumab ved ulcerøs kolitt hos barn og ungdom
- Legemiddelet BI 655130 hos pasienter med mild til moderat ulcerøs kolitt
Oppfølging
Oppfølginga skjer i samarbeid med fastlegen. Ved milde sjukdomstilfelle kan all vidare oppfølging handterast av fastlegen som viser til sjukehuset ved behov.
Ved med meir uttalt sjukdom bør sjukehuset styre behandlinga av pasienten og ta han inn til jamlege kontrollar. Framleis vil fastlegen ha ei viktig rolle i oppfølginga mellom spesialistbesøka.
Kontakt
Hovedbygg
Gastromedisinsk poliklinikk, Nordbyhagen

Hovedbygg
Sykehusveien 25
1478 Lørenskog