Talevansker (dysartri)
Artikulasjonsvansker eller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig. Behandlingen består av ulike øvelser i å tilpasse talen for at den skal bli mest mulig tydelig.
Symptomer
Når vi snakker, bruker vi musklene i leppene, kjeven, tungen, ganen og strupen. Vi trenger også god pustemuskulatur. Ved en svikt i en eller flere av disse musklene, eller nervebanene som leder til dem, vil talen kunne bli endret.
Dysartri er ikke en egen sykdom, men et symptom ved andre sykdomstilstander, blant annet hjerneslag, hjerneskade, hjernesvulst, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, kreft i munnen, eller etter kirurgiske inngrep.
Utgreiing
Logopeden vil gjennomføre ulike undersøkingar, alt etter kva talevanske du har. Det kan vere aktuelt å undersøkje funksjonen i lepper, kjeve, gane, tunge, i tillegg til stemma og pusten. Ved behov kan logopeden gjere fleire undersøkingar og testar. Testane blir utførte medan du er innlagd på sjukehuset.
Behandling
Logopeden vil lage eit behandlingsopplegg som er tilpassa artikulasjonsvanskane dine. Det vil som regel innebere «munngymnastikk», ulike artikulasjonsøvingar, stemmeøvingar og rettleiing om korleis du kan tilpasse talen for at han skal bli mest mogleg tydeleg.
Heimreise blir avklart med legen i samråd med det tverrfaglege teamet.
Oppfølging
Mange opplever god betring dei første vekene. Nokon kan oppleve at talen blir omtrent som før skaden, medan andre har artikulasjonsvanskar resten av livet. Betring kan skje også lenge etter skaden.
Dysartri kan føre til vanskar både sosialt og kjenslemessig. Mange kan bli engstelege for å snakke, og nokon isolerer seg av frykt for korleis dei blir oppfatta. Logopeden kan bidra med rettleiing og støtte, og vil gi råd til deg og dine pårørande om korleis ein best kan leggje til rette for gode samtalar.