Cystoskopi – undersøkelse av urinblæren og urinrøret
Cystoskopi er en undersøkelse av urinblæren og urinrøret. Et tynt instrument (skop) føres inn gjennom urinrøret og opp i urinblæren. Cystoskopet er koblet til en skjerm, det er mulig å se på bildet selv underveis i undersøkelsen dersom man har lyst. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men gjør vanligvis ikke vondt.
Cystoskopi gjøres blant annet ved utredning på mistanke om kreft i blæren. Pasienter med påvist og behandlet overfladisk blærekreft følges med denne undersøkelsen etter faste intervaller for å se etter tilbakefall.
Noen sykehus bruker fotodynamisk diagnostikk ved cystoskopi.
Før
Før undersøkinga går du på toalettet og tømmer blæra. Kvinner som har menstruasjon, kan også få gjennomført undersøkinga.
Ta med deg oppdatert medikamentliste til timen. Det er særleg viktig å vite om du bruker blodfortynnande medikament og i så fall kva medikament.
Under
Du får sett inn bedøvelsesgel i urinrøyret før vi fører cystoskopinstrumentet inn i blæra via urinrøyret. Blæra blir fylt opp med vatn for å få god oversikt. Vi ser om det er forandringar i blærevevet og ved behov tar vi vevsprøver frå mistenkelege område.
Dette gjer vi ved å føre inn ei lita tong gjennom skopet, som gjer det mogleg å ta prøver av forandringar i slimhinna. Undersøkinga tar vanlegvis 10–15 min.
Etter
Du kan ha blod i urinen og svie når du tissar, i 1–2 dagar etter undersøkinga. Du bør drikke godt, 1 1/2 til 2 liter same dag. Ved svie som ikkje går over og hyppig tissing bør du levere urinprøve ved fastlegekontoret ditt, da dette kan vere teikn på urinvegsinfeksjon.
I løpet av timen avtaler vi om du skal følgast opp vidare og på kva måte.
Vær oppmerksom
Urinvegsinfeksjon kan førekomme etter ei slik undersøking, men da er plagene meir uttalte. Du må da ta med ei urinprøve til eigen lege for å undersøke han dersom plagene varer meir enn 2–3 dagar.
Ein sjeldan biverknad av denne undersøkinga er at ein kan få total urinstopp. Du må da oppsøke fastlege/legevakt eller ta kontakt med sjukehuset.