Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Depresjon hos voksne

Depresjon er en utbredt psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.

Andre symptomer på depresjon

  • Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • Initiativløshet og beslutningsvegring
  • Tanker og planer om selvmord
  • Søvnproblemer
  • Redusert eller økt appetitt
  • Nedsatt seksuell interesse
  • Angst, rastløshet og uro

Mange kan oppleve ulike kombinasjoner av depressive plager. Det varierer også hvor mange slike plager den enkelte har. Selv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer dessuten i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandlingstiltak. 

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, sammen med kroppslige smerter og ubehag.

Vi snakker ofte om en depressiv periode, fordi de aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Et flertall av de som har vært deprimert opplever imidlertid en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Henvisning sendes til:

Akershus universitetssykehus HF
Psykisk helsevern v/ aktuell avdeling
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.

Hva bør henvisningen inneholde?
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering.  En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:

  • Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
  • Mottakende avdeling/seksjon
  • Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
  • Pasientens pårørende
  • Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn, omsorgsansvar og evt. samværsrett. Nettverk. Boforhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
  • Tydelig problemstilling og hva henvisningen gjelder
    • Aktuelle symptomer/psykiske plager
      o    symptomer nå.
      o    funksjonsnivå nå
    • Symptomhistorikk/behandlingshistorie
      o    debut av psykiske symptomer og symptomutvikling
      o    tidligere behandling, varighet, diagnose, effekt av behandling
      o    kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen
    • Rusmiddelbruk, inkl. alkohol
    • Henvisers vurdering av pasientens tilstand
    • Hovedsymptomer
      o    evt. tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc.
      o    funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager
      o    hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert
    • Foreløpige tiltak/avtaler
      o    oppfølging i ventetid, neste avtale
  • Historikk og opplysninger om kommunale og evt. andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
  • Evt. kort om somatisk sykdom/medisinsk status (BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver)
  • Pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
  • Henvisers vurdering av behandlingsbehov, behandlingsalternativer som har vært vurdert og eventuelt forslag til konkrete behandlingstiltak
  • Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
  • Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Evt. ansvarsgruppe.
  • Tolkebehov, evt. andre tilretteleggingsbehov

Utredning

Depresjon fremstår på forskjellig vis fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. Noen vil ha enkelte klart avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemene du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. 

Dette er viktig i utredningen:

  • Tidligere og nåværende psykiske lidelser og somatiske sykdommer
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmidler
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Psykiske lidelser i familien
  • Negative hendelser før og nå 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, eksempelvis hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.

Det anbefales at behandleren benytter seg av spørreskjemaer som et hjelpemiddel for å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Som pasient kan du ha nytte av at behandleren din gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. 

Se egen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Her er nokre vanlege mål for behandlinga:
 
  • Redusera depressive plagar og førebygga tilbakefall
  • Få innsikt i ulike samanhengar mellom depresjon og livssituasjon. 
  • Læra meistringsstrategiar som gir auka tryggleik og kontroll
  • Få auka kunnskap om depresjon
  • Få hjelp til å meistra ulike livsproblem
Behandling av depresjon består vanlegvis av ein kombinasjon av ulike tiltak. For mange er samtaleterapi det viktigaste tiltaket, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Viss du ønskjer, er det naturleg å legga til rette for at pårørande kan delta i delar av behandlinga. Behandlinga kan bestå av:
 
  • Informasjon om depresjon og korleis han kan forståast og meistrast
  • Informasjon om fordelar og moglege biverknader av medikament 
  • Samtaleterapi retta mot innsikt i og endring av negative tankemønster og kjensler 
  • Samtaler om tidlegare hendingar som har noko å seia for dagens problem
  • Samtaler om vanskar og dilemma i kvardagen din
  • Tiltak retta mot arbeid og skule
  • Råd om korleis du kan avgrensa tida som blir brukt til bekymring og grubling 
  • Fysisk aktivitet og andre gjeremål som kan gi deg oppleving av meistring
Der verken medisinar eller psykologisk behandling har hjelpt, vil ein nokre gonger også prøva elektrokonvulsiv terapi, kalla ECT- behandling.

Samval

For deg som har depresjon finst det fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell kome fram til saman. Dette kallast samval. Å vere med og bestemme er ein rettigheit du har.

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

Les meir om samval på helsenorge.no

 

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.