Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Ahus

Diagnose

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.

Hjerteinfarkt forårsakes av en blodpropp som dannes i en av hjertets blodårer. Tilstanden er alvorlig og det er viktig å komme raskt til sykehus.

Les mer på helsenorge.no

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (blodårene i hjertet) som ligger utenpå hjertet.

Hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Vi kaller prosessen aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.

Illustrasjon av hjertets anatomi.
Faktorer som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og diabetes. I tillegg kommer faktorer som du ikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.
 
Når en blodpropp stopper forsyningen av blod til hjertemuskulaturen, oppstår et hjerteinfarkt. Det aktuelle området av hjertemuskelen dør og det dannes arrvev. Er hjerteinfarktet større vil hjertets pumpeevne bli redusert.

Symptomer

Klemmende smerter sentralt i brystet er et typisk symptom på hjerteinfarkt. Smertene kan stråle ut i venstre arm, ut i begge armer, til mellom skulderbladene, opp mot hals, nakke og kjeve eller til øverste del av mage. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette og tung pust. Diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»).
 
Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler. Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen.

Utredning

Har du symptomer som gir mistanke om hjerteinfarkt skal du kontakte lege. Legen når du via 113, legevakten eller fastlegen din.
 
Ved mistanke om hjerteinfarkt tar ambulansepersonell EKG av deg. Resultatet blir vurdert av lege.
 
Ved ankomst på sykehuset blir EKG vurdert, blodprøver tatt, hjertet undersøkt med ultralyd og kransårene undersøkt med koronar angiografi.
 
Utblokking av kransarterier (PCI)

Behandling

Den akutte behandlinga av eit hjarteinfarkt avheng av storleiken på hjarteinfarktet.

Er det ei større kransåre som har gått tett, slik at blodtilførselen til delar av hjartemuskelen stoppar opp, ser vi det på EKG-undersøkinga. Dersom det er tilfellet, må vi opne den tette åra så fort som mogleg.

Har du lang reisetid til sjukehus med moglegheit for utblokking av kransåra (PCI), kan ambulansepersonell eller lege behandle infarktet med eit medikament som løyser opp blodproppen. Dette kallar vi trombolyse. Du blir deretter transportert til «PCI»-sjukehus. Om reisetida er kort til «PCI»-sjukehus, blir du køyrd direkte dit (med ambulansebil eller helikopter) for opning av åra ved hjelp av utblokking.

Er kransåra i hjartet delvis tett, og hjartemuskelen framleis får blodtilførsel, kan vi stabilisere deg ved hjelp av medikament, før vi undersøkjer kransårane med koronar angiografi eller CT av hjartet. Om desse undersøkingane avdekkjer sjukdom i kransårane, har vi ulike behandlingsformer:

Medikamentell behandling

Undersøkinga kan vise at det ikkje er nødvendig med noka spesiell behandling utover medikamentell behandling.

Utblokking (PCI)

Utblokking av eitt eller fleire tette/tronge parti i kransårene. Dette blir utført i same prosedyre som koronar angiografi.

Hjarteoperasjon (by-pass operasjon)

Kan tilbydast dersom det ikkje ligg til rette for utblokking av dei tronge partia i kransårene.

Førebyggjande behandling

Førebyggjande behandling etter hjarteinfarktet tek sikte på å hindre nye hjarteinfarkt. Då er det livsstilsendring, saman med medikament, som gjeld. Med livsstilsendring meiner vi til dømes auka fysisk aktivitet, hjartevennleg kosthald og røykjeslutt.

For å førebyggje nye hjarteinfarkt er det viktig med blodfortynnande og kolesterolsenkande medisinar. I tillegg kan vil du få medikament som vernar hjartemuskulaturen mot skaden som kan ha oppstått.

Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Kliniske studier

4 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får etter et hjerteinfarkt avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. Det er viktig at du tar medisinene som foreskrevet, og har jevnlig kontroll hos fastlege og/eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om.

Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress, samt å være i fysisk aktivitet.

Medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt

Etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt, skal du bruke forebyggende medisiner. Disse medisinene bidrar til å redusere risiko for forverring av hjertesykdommen din. Noen av medisinene skal du trolig bruke livet ut, andre for en kortere periode.

Dersom du har fått påvist hjerteinfarkt er det vanlig å bruke blodfortynnende medisiner som virker på blodplatene, også kalt blodplatehemmere. Blodplater er små celler som får blodet til å klebe seg sammen (koagulere), og bidrar blant annet til å stanse blødninger.
Det finnes flere typer blodfortynnende medisiner. Felles for alle blodfortynnende medisiner er at de reduserer risikoen for dannelse av blodpropper, ved å redusere blodplatenes evne til å klebe seg sammen (koagulere).

Etter et hjerteinfarkt er det vanlig å bruke to typer blodfortynnende medisiner samtidig i inntil 12 måneder etter infarktet. I tillegg til Acetylsalisylsyre blir du behandlet med en av de andre blodfortynnende medisinene som vi har ramset opp under her. Legen din bestemmer hvilken type du skal ha, og hvor lenge du skal bruke denne. Deretter skal du ta (som oftest) en av de blodfortynnende medisinene resten av livet.
 

Acetylsalisylsyre (preparatnavn: Albyl-E ®eller Acetylsalisylsyre®

Acetylsalisylsyre blir brukt som livslang forebyggende behandling mot blodpropp.

Hvordan bør du ta acetylsalisylsyre

Acetylsalisylsyre skal du ta til samme tid hver dag. Du bør helst ta tabletten uten mat og svelge den hel sammen med ett glass vann. Tabletten skal du helst svelge hel, ikke dele den eller tygge den, da den kan irritere mageslimhinnen. Dersom du har svelgevansker kan du om nødvendig knuse tabletten.

Dersom du har glemt å ta tabletten

Dersom du glemmer den daglige dosen til fast tid, skal du ta acetylsalisylsyre når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta acetylsalisylsyre til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Klopidogrel (Preparatnavn: Plavix® eller Clopidogrel®)

Hvordan bør du ta klopidogrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Denne kan du ta med eller uten mat.

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten innen 12 timer etter normalt doseringstidspunkt, bør du ta tabletten straks. Neste tablett tar du til normal tid. Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten 12 timer eller mer etter normal doseringstidspunkt, tar du ikke den glemte tabletten, og neste tablett tar du til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Tikagrelor (preparatnavn: Brilique ®)

Hvordan bør du ta ticagrelor 
En tablett morgen og en om kveld, til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt tablett. 

Prasugrel (preparatnavn: Efient®)

Hvordan bør du ta prasugrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du går glipp av den daglige dosen til fast tid, skal du ta tabletten når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta tabletten til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Blodfortynnende medisiner kan forårsake halsbrann og magesår. Ettersom blodet koagulerer mindre under behandling med blodfortynnende medisiner, kan det gi økt risiko for blødning. Du kan derfor oppleve at det kan ta litt lengre tid før du slutter å blø dersom du får et sår, og at du lettere kan få blåmerker i huden eller blø fra tannkjøttet ved tannpuss. Dersom du opplever blødning eller andre plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med legen din. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.
Når du skal til tannlege må du alltid si fra om at du bruker blodfortynnende medisiner. Dette er også viktig dersom du skal til operasjoner (også små inngrep) og undersøkelser som innebærer stikk.

Kolesterol er en samlebetegnelse på fettstoffer i blodet. Vi deler de ofte inn i «det gode kolesterolet (HDL) og «det dårlige kolesterolet» (LDL). Høyt LDL-kolesterol blir assosiert med økt risiko for utvikling og/eller forverring av hjerte-karsykdom. Etter et hjerteinfarkt er kolesterolsenkende behandling viktig for å redusere risikoen for at du får nye hjerteinfarkt. 

Vi har flere typer kolesterolsenkende medisiner. Den mest brukte er en gruppe kalt statiner. Statiner bidrar til å redusere mengden LDL-kolesterol i blodet, og vil på den måten bidra til å minske risikoen for hjerteinfarkt. 

Statiner omfatter flere virkestoffer. Atorvastatin (Lipitor®) er det vanligste kolesterolsenkende medikamentet som blir brukt etter et hjerteinfarkt. Andre kolesterolsenkende medisiner er Simvastatin (Zocor®), Pravastatin (Pravachol®) og Rosuvastatin (Crestor®).

Medisinene finnes i ulike styrker, og legen din velger hvilke type/styrke du har behov for.

Hvordan bør du ta tablettene

Atorvastatin og Rosuvastatin kan du ta når som helst på dagen. Simvastatin og Pravastatin er anbefalt å ta på kvelden. 

Generelt sett skal du ta tablettene til samme tid hver dag. Du kan ta de med eller uten mat, men unngå samtidig inntak av grapefrukt og grapefruktjuice.

Dersom du har glemt å ta tabletten 

Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Som alle legemidler kan kolesterolsenkende medisin gi bivirkninger, men ikke alle får det.

Kolesterolsenkende medisiner er godt tolerert hos de fleste. Eventuelle bivirkninger opptrer som oftest i starten av behandlingen, og avtar normalt i løpet av noen uker etter behandlingsoppstart.

De vanligste bivirkningene er diffuse muskelsmerter, diare, forstoppelse, kvalme og halsbrann. Dersom du opplever plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med lege. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.



Kontakt

Nordbyhagen Hjertemedisinsk avdeling

Kurs

  • Hjerteskolen
    Hjerteskolen er et rehabiliteringstilbud til hjertepasienter som har vært innlagt ved Akershus universitetssykehus og deres pårørende. Vi legger vekt på tverrfaglig informasjon, samtale og tilpasset trening.
    Hjerteskolen
    Dato kommer