Kneproteseoperasjon
En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.
Symptomer
Når brusken i kneet slites, mister kneet sin naturlige glideflate. Det kan medføre stivhet, redusert bevegelighet og svikttendens. Man får smerter både ved belastning og etterhvert også i hvile og om natten. Noen ganger oppnår man ikke god nok smertelindring med trening og bruk av smertestillende tabletter. Da kan det være aktuelt å bytte ut kneskålen og knekulen med et kunstig kneledd, altså en protese.
Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.
Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.
Samvalg
Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget. (helsenorge.no)
Før
Før operasjonen skal du gjennom nokre førebuingar for å redusere risikoen for komplikasjonar.
Vaske kroppen med Hibiscrub
Du skal vaske deg med Hibiscrub på operasjonsdagen. Hibiscrub er bakteriedrepande og reduserer risikoen for infeksjon. Du treng ikkje vaske håret med Hibiscrub, men ver nøye med kroppsvask. Etter dusjing skal du ikkje bruke parfyme, kremar, sminke, smykke, piercingar eller neglelakk, og du skal ha på deg reine klede. Dersom du skal møte på sjukehuset på operasjonsdagen, skal du ta vasken med Hibiscrub heime.
Faste og medisinar
På operasjonsdagen skal du møte fastande, det vil seie ikkje ete, drikke, røyke, snuse eller ta pastillar/drops. Du må berre ta eventuelle medisinar som anestesilegen på førehand har sagt er sikre å bruke.
Digital pasientskole
Filmen under er en gjennomgang av informasjon, som vi kaller digital pasientskole. Her får du informasjon om operasjonen, innleggelse og opptrening. Om det er noe du lurer på, skriv gjerne ned spørsmål og ta med når du kommer til poliklinikken. Informasjonen i denne filmen blir gitt av ortoped, sykepleier, fysioterapeut og anestesilege.
Under
Ved kneoperasjonar set vi i dei aller fleste tilfelle bedøvinga i ryggen. Dette er ei såkalla spinalbedøving der du er vaken. Av og til vel ein narkose i samråd med anestesilegen, og du vil då sove under inngrepet.
En anestesisjukepleiar sit ved sida av deg under heile operasjonen. Han eller ho er din kontaktperson og passar på at du har det bra. Du skal ikkje kjenne smerte. Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skiftar leddet. Du vil også kunne høyre hamring, saging og boring.
Dersom du ønsker det, kan du høyre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette sjølv eller låne hos oss.
Operasjonstid for kneprotesar varierer noko, men ligg vanlegvis på cirka 90 minutt.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Ligamentbalansering ved kneproteser
- Sammenlikning av to forskjellige usementerte kneproteser
- Antibiotika i beinsement ved kneprotesekirurgi for å forebygge leddproteseinfeksjon i Norge
Etter
Start opptreninga
Begynn med sirkulasjonsøvingar i senga så fort du kan bevege beina. Det viktigaste tiltaket for å førebygge blodpropp og få att funksjonen, er å kome seg opp på beina så hurtig som mogleg. Du vil tidleg bli hjelpt opp av senga for å stå og bevege deg litt.
Den viktigaste opptreninga etter proteseoperasjon er å kome i gong med dagleglivets aktivitetar. Eigentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge eigentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sjukehuset.
Du har rett på fysikalsk behandling i inntil 6 månader etter operasjonen. Etter at du kjem heim skal du starte med trening veileda av fysioterapeut. Du må trene med fysioterapeut 2-3 ganger per veke i fleire månader etter operasjonen. Vi anbefalar at du tar kontakt med fysioterapeut og avtaler timer i god tid før operasjonen.
Smerter
Den første tida oppstår det naturleg nok ein del smerter rundt det opererte kneet. Smertene blir lindra med medisinar, og desse skal du ta med jamne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikkje vente til du kjenner auka smerter før du tar smertestillande. Dette for å unngå såkalla smertetoppar. Erfaring viser at det tar lenger tid å få redusert smertene igjen når slike periodar oppstår. Har du mykje smerter til trass for at du tar dei medisinane du er bedt om, er det viktig at du seier i frå til personalet. Då kan du få andre medisinar i tillegg.

Vær oppmerksom
Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:
- tung pust
- bløding i såret
- væske fra såret
- aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
- aukande hevelse i eitt eller begge bein
- sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
- svimmelheit eller svime
- feber
Blir du akutt sjuk, ring 113.