Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Studie av bekkenbunnen

Graviditet og fødsel; påvirkning på bekkenbunnens anatomi og funksjon

Under fødsel strekkes alle strukturer i bekkenbunnen betydelig. Den største muskelen i bekkenbunnen, levator ani-muskelen, strekkes opptil tre ganger sin hvilelengde under fødsel av fosterhodet. Derfor er det ikke overraskende at skader kan oppstå. Tre- og firedimensjonal ultrasonografi tillater vurdering av levator ani-muskelen og evaluering av fødselsrelaterte muskelskader.

Tidligere studier har vist en sterk sammenheng mellom fødselsrelaterte skader på bekkenbunnen og bekkenbunnsdysfunksjon som urin- og analinkontinens, bekkenorganprolaps og seksuell dysfunksjon hos eldre kvinner. Imidlertid spiller også genetiske faktorer, graviditet, økende alder og livsstil en rolle i utviklingen av bekkenbunnsdysfunksjon.

Dette komplekse og mangfoldige nettverket av risikofaktorer er utfordrende å avdekke. Det antas at det er den første fødselen som gjør mest skade på bekkenbunnen, men det kan ta flere tiår før symptomer oppstår. Derfor er longitudinelle studier som følger førstegangsfødende over år nødvendige for å øke kunnskapen om endringer i bekkenbunnen under graviditet og etter fødsel og utvikling av bekkenbunnsdysfunksjon.

Om studien

Det overordnede målet med bekkenbunnsstudien er å utforske anatomiske og funksjonelle endringer i bekkenbunnen hos kvinner fra første graviditet, gjennom det første året etter fødsel og opptil 8 år etter første fødsel. I tillegg ble en randomisert kontrollert studie (RCT) utført for å utforske effekten av bekkenbunnstrening etter fødsel på bekkenbunnens anatomi og funksjon.

Denne prospektive kohortstudien ble utført ved kvinneklinikken ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i samarbeid med Norges idrettshøgskole (NIH). Tre hundre nullipare kvinner ble inkludert i svangerskapsukene 17-19 av deres første graviditet. Alle kvinner gjennomgikk en omfattende gynekologisk undersøkelse, inkludert tre- og firedimensjonal ultrasonografi av bekkenbunnen og vurdering av bekkenbunnsmuskelfunksjon med manometri ved 21 uker og 37 uker av svangerskapet, 6 uker, 6 måneder og 12 måneder etter første fødsel mellom 2010-2012. En oppfølging 8 år etter første fødsel ble utført mellom 2017-2020. Bekkenbunnssymptomer ble vurdert ved hjelp av International Consultation on Incontinence Questionnaire-moduler på alle tidspunkter.

Noen kvinner deltok i en RCT: 6 uker etter første fødsel ble deltakerne tildelt ukentlig overvåket bekkenbunnstrening i 16 uker eller til kontrollgruppen (ingen overvåket trening).

  • Professor Marie Ellström Engh (Ahus, Universitetet i Oslo (UiO): Prosjektleder); Assosiert professor Franziska Siafarikas (Ahus, UiO); Jette Stær-Jensen (Ahus); Cathrine Reimers (UiO).
  • Professor Kari Bø (NIH, Ahus: Prosjektleder RCT); Assosiert professor Gunvor Hilde (Oslo Met); Assosiert professor Merete Tennfjord Kolberg (Kristiania).
  • Tidligere medlemmer av forskningsgruppen: Tuva Halle (UiO), Kristin Gjestland (Ahus), Tone Breines Simonsen (Ahus).

  • Endringer i bekkenbunnens anatomi og funksjon ble allerede funnet under graviditet.
  • Det var en sammenheng mellom bekkenbunnens anatomi og fødselsmåte og risiko for skade på levator ani-muskelen.
  • Sterke bekkenbunnsmuskler er ikke en ulempe for vaginal fødsel.
  • Forskjeller i bekkenbunnen før fødsel snarere enn obstetriske hendelser var risikofaktorer for anatomisk bekkenorganprolaps 6 uker etter fødsel.
  • Kvinner med skade på levator ani-muskelen hadde lavere bekkenbunnsmuskelstyrke og utholdenhet enn førstegangsfødende kvinner uten slik skade.
  • Levator ani-muskelen har evnen til å komme seg etter graviditet og fødsel, selv om ikke alle kvinner kommer tilbake til nivået før graviditet. Mesteparten av restitusjonen skjer i løpet av de første 6 månedene etter fødsel.
  • Uttalte reduksjoner i vaginal hviletrykk og i bekkenbunnsmuskelstyrke og utholdenhet ble funnet etter vaginal fødsel. Kontinente kvinner var sterkere enn inkontinente motparter.
  • Tre- og firedimensjonal ultrasonografi er en pålitelig metode for vurdering av levator ani-muskelen og skade på levator ani-muskelen.
  • Overvåket bekkenbunnstrening påvirker ikke urininkontinens og bekkenorganprolaps i løpet av det første året etter fødsel.
  • Bekkenbunnssymptomer økte fra 12 måneder til 8 år etter første fødsel og oversteg nivåene under graviditet i alle fødselsgrupper (normal vaginal fødsel, instrumentell vaginal fødsel, keisersnitt); imidlertid var de totale symptomskårene lave.

  • Gunvor Hilde: "Bekkenbunnsmuskelfunksjon under graviditet og etter fødsel og effekten av bekkenbunnstrening etter fødsel på urininkontinens hos kvinner med eller uten store defekter på levator ani-muskelen" (2014)
  • Jette Stær-Jensen: "Endringer i bekkenbunnen under graviditet og etter fødsel vurdert ved ultralyd" (2015)
  • Franziska Siafarikas: "Levator ani-muskelen under graviditet og fødselsutfall: En tre- og firedimensjonal transperineal ultralydstudie" (2016)
  • Merete Kolberg Tennfjord: "Bekkenbunnsmuskelfunksjon, vaginale symptomer og symptomer på seksuell dysfunksjon hos førstegangsfødende: en kohort- og en randomisert kontrollert studie" (2017)
  • Cathrine Reimers: "Den naturlige historien til bekkenorganprolaps fra midt i svangerskapet til ett år etter fødsel: anatomiske endringer, symptomer og risikofaktorer" (2018)
Sist oppdatert 10.04.2025