Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Angst hos barn og unge

Angst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.

Angst hos barn og unge - Les mer på helsenorge.no

Angstlidelser - Les mer på helsenorge.no

Å føle seg redd av og til er helt normalt. Noen mennesker blir redde for så mange ting at det blir et problem i hverdagen. Det hindrer dem i å gjøre de tingene de ellers ville ha gjort. Da kalles det angst. Det er viktig å finne ut av hvordan du gradvis kan begynne å føle deg mindre redd. Noen klarer dette på egenhånd, mens andre får det til i samarbeid med voksne som kan mye om grunner til angst.
 
Når barn og unge forteller at de er veldig mye redde, er det viktig å forstå hvorfor det har blitt sånn. Av og til kan man se at ungdom er mye redde fordi de opplever eller har opplevd skremmende og forvirrende ting. Av og til har angsten oppstått tilfeldig, og så har det blitt verre - helt til det er vanskelig å kontrollere. Da forsøker man å finne måter å skape nok trygghet til at en sammen kan finne ut av hvordan møte denne angsten. En kan utfordre den, slik som for eksempel ved fobier - eller snakke og tenke sammen om vonde og skremmende opplevelser.
 
Å få mer kunnskap om angst kan være til god hjelp. Ved hjelp av forslag om hva som kan gjøre deg mindre redd, greier mange seg godt på egen hånd. Hvis det er vanskelige opplevelser som har skapt angsten i utgangspunktet, så må man passe på at man også får hjelp med årsaken til angsten.
 
Det er mange gode metoder for å bli kvitt angst.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Henvisningen sendes til:   

Akershus universitetssykehus   
ABUP, relevant BUP poliklinikk 
Postboks 1000   
1478 Lørenskog   

Henvisning skal gå i gjennom fastlege/lege eller barnevernsleder.   
Henviser må benytte BUP Henvisningsskjema.pdf.   

Nyttig veileding vedrørende henvisningsgrunner:  BUP forklarende hjelpetekster for henvisningsgrunner.pdf  

Aktuelle områder som skal dekkes i alle henvisninger (ikke uttømmende):   
  • Lege-undersøkelse/vurdering
  • Beskrivelse av barnehage-/skole-/jobbfungering
  • Beskrivelse av hjemmesituasjonen
  • Vedlegg fødselsepikrise/helsestasjonsopplysninger for pasienter under 4 år
  • Konklusjon på kommunal tverrfaglig vurdering/drøfting
  • Beskrivelse av aktuelle kommunale hjelpetiltak, evt om dette bør igangsettes. Er IP aktuelt, oppgi evt. navn på koordinator
  • Vedlegg fra alle instanser som har vurdert/behandlet pasienten
  • Annet aktuelt i forhold til den enkelte pasient og familie
NB For at BUP skal kunne vurdere henvisningen må det foreligge samtykke fra foresatte / ungdom over 16 år, jfr henvisningsskjemaet.

Utredning

Du og dine føresette blir kalla inn til eit møte med Psykisk helsevern barn og unge. Her får du ein kontaktperson/koordinator og ein behandlingsansvarleg.

I første samtale møter du ein behandlar som oftest er lege, psykolog, sjukepleiar eller pedagog. Vi snakker samen om korleis du har det heime, på skolen og saman med venner. Du og dine føresette blir ofte bedt om å fylle ut nokre spørreskjema. Nokre ganger kan det vere aktuelt at noken frå Psykisk helsevern barn og unge kommer og hilser på deg for å sjå korleis du har det heime eller på skolen. Når vi har forstått bedre kva du strever med og korleis vi best kan hjelpe deg, lager vi ein plan for behandling saman med deg og dine føresette.  

Det er ingen som får heilt like utgreiingsplanar eller behandlingsplaner, dei lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du ein utgreiingsplan som skal passe best mogleg for deg. Utgreiingsplanen inneheld namn på pasientansvarleg behandlar, behandlingsansvarlege fagpersonar, liste over planlagde utgreiingar og eit anslag på kor lang tid utgreiinga vil ta.

Utgreiinga og dei nemde undersøkingane og samtalane skal skje i innan seks til tolv veker. I denne perioda finn vi ut kva for behandling som er best for deg. Som regel føregår behandlinga i poliklinikken.

Behandling

Det blir laga ein behandlingsplan for deg dersom du får ei angstdiagnose. Den blir laga saman med deg og dine føresette. Denne planen skal vere konkret, den skal beskrive tiltak for møte med oss og om vi anbefaler medisinering. Planen skal innehalde ei tidsavgrensing, og den vil bli tilpassa deg og behova dine.

Målet med behandling av angst er å lage tilpassingar i kvardagen, slik at du kan leve lettare med angst.




Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

I oppfølginga blir det gjort ei oppsummering og evaluering av behandlinga. 

Det blir gitt informasjon og opplæring til deg som er pasient, føresette, barnehage eller skulen og eventuelt barnevernstjenesta. Vi skriv eit samandrag (ei  såkalla epikrise) av det som gjeld for deg, og sender den til dei som har tilvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for vidare oppfølging.

Relevante lenker:

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)

Kontakt

Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Kontakt Barn og unges psykiske helsevern (ABUP)

Oppmøtested

Du vil motta informasjon om oppmøtested i brevet med timehenvisning fra oss.