Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

CT av hjertet

Moderne CT-maskiner kan framstille hjertets kransårer raskt og på en trygg og enkel måte.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen?

De fleste pasienter som blir henvist til CT-skanning av hjerte, ønsker å få undersøkt kransårene sine. Kunnskap om hjertets kransårer er viktig for å kunne gi pasienter med brystsmerter optimal behandling og for å kunne bedømme risiko for at hjertesykdom skal inntreffe (prognose). Teknologiske fremskritt innen CT-skanning har gjort det mulig å vise kransårene like godt som med den tradisjonelle måten der kontrast blir satt direkte i en kransåre etter innføring av et kateter i en pulsåre.

Hva er CT-skanning?

CT-skanning av kransårene er en rask og trygg teknikk med få komplikasjoner. Metoden er best egnet for å påvise normale årer uten innsnevringer (stenoser).

Kransåresykdom kan avkreftes med stor sikkerhet som årsak til brystsmerter. For disse pasientene er prognosen svært god med lav risiko for alvorlige hjerterelaterte hendelser i mange år framover.

Angina pectoris (hjertekramper) blir forårsaket av innsnevringer som inneholder en vekslende mengde kalsium (kalk). CT- skanning er også en god metode for å vise innsnevringer, men tyding av CT-bilder blir vanskelig når kalsium hoper seg opp i åreveggen.

For å unngå dette problemet, blir det først tatt et oversiktsbilde (skan) av kransårene uten å sette kontrast. Maskinen gjør det mulig å kjenne igjen kalsium (kalk) i åreveggen og tallfeste kalsiuminnholdet. Dette kalles kalsium score. Overstiger kalsium score en fastsatt terskel, blir undersøkelsen sluttført uten at kontrast blir gitt. Andre undersøkelser kan være aktuelle for å kartlegge om det er tegn på kransåresykdom.

Noen institusjoner tilbyr måling av kalsium score uten å undersøke kransårene med kontrast. Kalsium score er bundet opp mot risiko for større hendelser forårsaket av sykdom i kransårene som hjerteinfarkt og plutselig hjertedød: jo høyere kalsium score, jo større er risikoen. Individuell veivisning med tanke på inngrep lar seg ikke gjøre på bakgrunn av kalsium score alene.

  • Opplysninger om tidligere hjerteinfarkt, tidligere inngrep på kransårene (utblokking (PCI), bypass-operasjon osv) og risikofaktorer for kransåresykdom bør være med i en henvisning.
  • Informasjon som bekreftet nyrefunksjon (s-kreatinin og e-GFR) bør ikke være eldre enn en uke.
  • Dersom pasienten tidligere har hatt en reaksjon på røntgenkontrast, må det gjøres rede for når reaksjonen oppstod, symptomer, kontrasttype og hvilken utredning det gjaldt.

Før

Faste medisiner kan tas som vanlig, du trenger heller ikke å faste. Koffeinholdig drikke som kaffe, cola og te øker hjertefrekvens med nedsatt bildekvalitet som resultat, og må derfor unngås inntil undersøkelsen er gjennomført. Av samme grunn skal en ikke røyke før undersøkelsen.

For CT-undersøkelse blir det brukt røntgenstråler. Ved graviditet eller usikkerhet om pasienten er gravid, skal det vurderes grundig om undersøkelsen kan utsettes eller om pasienten kan ta andre undersøkelser uten røntgenstråler.

Ved tidligere reaksjon på kontrastvæske, blir pasienten oppfordret til å ta kontakt med avdelingen før CT-undersøkelsen. For å unngå lignende reaksjon, må pasienten bruke medisin kvelden før og om morgenen på undersøkelsesdagen. Vanligste reaksjon på kontrastvæske er et kløende utslett, som går raskt tilbake ved hjelp av en tablett antihistamin. I alvorlige tilfeller kan pasienten få pustevansker eller et betydelig blodtrykksfall. Slike reaksjoner er svært sjeldne, og oppstår for det meste kort tid etter at kontrastvæsken er gitt.

Det er påkrevd å ta en blodprøve kort tid før CT-undersøkelsen for å sikre at nyrefunksjonen ikke er nedsett. Kontrastvæske kan forverre nyrefunksjonen, spesielt utsatt er pasienter med diabetes mellitus. Den skadelige effekten er avhengig av mengden kontrastvæske og utgjør sjelden en fare ved CT av kransårene. 

Før skanningen kan begynne, blir det satt inn et plastrør (venflon) i en vene (samleåre) i albuen. Tilgang til blodbanen er nødvendig for å kunne gi medikamenter og kontrastvæske.

Under

EKG-elektroder vert festa på kroppen for overvaking av hjarterytmen.

Høg hjartefrekvens er ofte årsak til artefakter grunna rørsla. Betablokkere (t.d. Seloken,) blir satt intravenøst for å senke frekvensen. Låg hjartefrekvens sikrar lågare stråledose.

CT-undersøking av hjarte tek ca. 20 minutt. Mesteparten av tida går med til førebuingar, sjølve skanninga tek berre nokre sekund.

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

På grunn av mulige reaksjoner av kontrast etter skanningen, må pasienter vente i 15-30 minutt før de kan forlate avdelingen.


CT-bilder blir gransket kort tid etter at skanningen er ferdig. Sammenstilling blir ferdigstilt og sendt til henvisende lege og til pasientens fastlege. Avhengig av resultat av skanningen, blir det gitt anbefaling om videre utredning.

Som regel blir pasienten ikke orientert om resultat av undersøkelsen, dette blir overlatt til henvisende lege.

Kontakt

Nordbyhagen Hjertemedisinsk avdeling

Kontakt Hjertemedisinsk avdeling

Oppmøtested

Behandlingsbygg 4, 3. etasje (B403).
Sengebygg 3, 3. etasje (S303).
Sengebygg 3, 4. etasje (S403).
Ski sykehus

Oversiktsbilde av Ahus Nordbyhagen

Hovedbygg

Sykehusveien 25

1478 Lørenskog

Utenfor Ski sykehus

Ski sykehus

Vardåsveien 3

1400 Ski