Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Ahus

Undersøkelse

CT hodet (caput)

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)

I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva vi skal se etter på bildene. 

Henvisning og vurdering

Henvisning blir vanligvis skrevet av lege på sykehuset eller i primærhelsetjenesten.  

Henvisningen må inneholde informasjon om 
 
  • kreatinin/eGFR for undersøkelser som krever kontrastmiddel. Skriv inn dato for prøvetaking. eGFR må rekvireres primært ved prøvetaking. Det er ikke nok å rekvirere kreatinin. 
  • det er akutt hjelp, eller om pasienten skal innkalles til time. Vi trenger å vite hva som er avtalt med pasienten. 
  • hastegrad 
  • pasienten er gravid 
  • pasienten har behov for tolk, og hvilket språk pasienten snakker. Tolken kan ikke være gravid. 
  • pasientens mobilitet 
  • tidligere reaksjoner på kontrastmiddel ved undersøkelser som krever intravenøs kontrast. 
 
Kliniske opplysninger i henvisningen må inneholde: 
 
  • Om pasienten: Kort om det aktuelle: Årsak til at pasienten blir henvist, symptomer, tidligere sykdommer og risikofaktorer.  
  • Funn og fakta: Kort om viktige, aktuelle funn ved undersøkelsen, blodprøver, tidligere radiologiske undersøkelser.
  • Klinisk problemstilling: Tentativ diagnose, hva er mistenkt, hva ønsker du å få undersøkt. 
 
Dette har betydning for valg av CT-protokoll og at bildene dekker det du spør etter.
 

Før

Nokre CT-undersøkingar kan innebere førebuingar som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Førebuingane varierer ut få kva som skal undersøkjast. Informasjon om korleis du skal førebu deg til undersøkinga vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelinga når timen blir avtalt. Gi beskjed til legen som tilviser deg, dersom du har forhøya stoffskifte, eller om du tidlegare har hatt reaksjonar på intravenøs kontrast, som har kravd behandling.

CT blir vanlegvis ikkje brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte tilvisande lege og opplyse om dette, i god tid før undersøkinga.

Amming

Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT sjølv om du ammar.

Førebuing på sjukehuset

Metallgjenstandar som knappar, glidelås, belte og liknande, må takast vekk frå området som skal undersøkjast. Dette for å sikre best mogleg kvalitet i bileta.

CT med intravenøs kontrastvæske

I nokre tilfelle må vi setje kontrast i blodårene, men dette er avhengig av kva ein skal sjå etter på bileta.

Dersom du skal ha kontrast i åra, får du eit plastrør (kanyle) lagt inn i ei blodåre. Du vil på førehand bli spurt om du har hatt reaksjonar på kontrastmiddel tidlegare, og enkelte andre risikofaktorar.

Under

Korleis undersøkinga blir utført vil variere ut frå kva som skal undersøkjast.

Som regel tar undersøkinga mellom 10 – 30 minutt. Sjølve bilettakinga tek berre nokre få minutt.

Under undersøkinga ligg du på ein motorisert benk, som flyttar deg gjennom den korte opninga av CT-maskina. Når bileta blir tekne, beveger benken på seg. Det er heilt avgjerande for biletkvaliteten at du ligg i ro under heile undersøkinga. Ved nokre undersøkingar blir du bede om å halde pusten i nokre sekund når bileta blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelsar i lunge- og mageregionen. Undersøkinga er smertefri.

Personalet går ut av undersøkingsrommet når bileta blir tekne. Dei kan sjå deg gjennom eit vindauge, og høyre deg gjennom ein mikrofon i maskina.

CT med intravenøs kontrastvæske

Når kontrasten passerer gjennom organa i kroppen, blir det teke bilete i serie av dei ulike organa. Når kontrastvæska blir gitt, er det vanleg å få ei varmekjensle i kroppen, men denne kjensla forsvinn etter kort tid.

Etter

Ved CT-undersøking der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelinga i 30 minutt etter at kontrasten blei sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetida.

Resultat av undersøkinga

Bileta blir granska av ein røntgenlege (overlege) som lagar ein skriftleg rapport av kva bileta viser. Rapporten blir send legen som tilviste deg. Bileta og rapporten blir lagra i datasystemet vårt.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbunde med denne undersøkinga. CT-undersøkinga inneber røntgenstråler og undersøkingane skal vere tilpassa slik at stråledosen er så låg som mogleg.

CT med kontrast

I svært sjeldne tilfelle kan enkelte få eit kløande utslett på kroppen opptil ei veke etter å ha fått kontrast. Kjøp i så tilfelle reseptfri allergimedisin, eventuelt kontakt fastlegen din.

Røntgenkontrast gir svært sjeldan alvorlege allergiliknande reaksjonar.