Diabetes hos barn
De aller fleste barn og ungdommer som har diabetes, behandles med insulin. Siden insulin ikke kan lages som tabletter, må det gis som injeksjoner. Det er utviklet ulike injeksjonspenner som insulin gis med. Insulin kan også gis med en insulinpumpe. Insulinpumpen kobles til barnet med en slange som ender i et kort plastrør. Dette røret går inn under huden til underhudsvevet, og herfra blir insulinet sugd opp.
Symptomer
Diabetes oppstår når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin. Symptomene kommer av at blodsukkeret når et så høyt nivå at kroppen kvitter seg med sukkeroverskuddet. Det skjer ved at nyrene skiller ut sukker i store mengder. For at nyrene skal kunne skille ut sukker, må de ha vann som sukkeret kan følge med, og personen blir tørst og drikker mye.
De klassiske tegnene er at barnet drikker mye, tisser mye og har vektnedgang. Barn som er tørre, kan begynne å tisse på seg igjen. Noen blir slappe og trøtte, og ved vedvarende uoppdaget diabetes kan man få magesmerter, oppkast, rask pust og bli dehydrert.
Henvisning og vurdering
Barn som får diabetes, skal legges inn som øyeblikkelig hjelp.
Hvis du tror at barnet ditt kan ha fått diabetes, skal du ta kontakt med fastlegen eller legevakten. Det vil bli tatt en blodprøve for å finne ut hvilken verdi blodsukkeret har.
Barnet skal henvises via telefon til nærmeste barneavdeling, og dere skal dra dit så raskt det er praktisk for dere.
Det hender at små barn blir svært syke når diabetes oppstår, så det er viktig å ta kontakt med lege raskt.
Utgreiing
Siden dette er ei akutthjelp-innlegging, er det liten eller ingen tid til førebuing. Ein må rekne med å vere på sjukehuset ein til to veker for regulering av blodsukkeret og opplæring i diabetesbehandling.
Oppfølging
Diabetes er ein livslang sjukdom, og eigenbehandlinga stansar ikkje.
Kontrollar blir gjennomførte ved at barnet kjem med foreldra sine/pårørande til polikliniske samtalar, vanlegvis fire gonger i året, kvar annan gong hos lege og sjukepleiar. Kontrollintervallet blir avtalt med den enkelte, men erfaringa vår er at reguleringa av blodsukkeret er betre ved hyppige kontrollar. Det blir målt langtidsblodsukker (HbA1c), som gir beskjed om korleis reguleringa har vore dei siste tre månadene.
Når alder og modnadsnivå tilseier det, overtek ungdommen gradvis ansvaret for eigenbehandlinga og kan etter kvart møte til kontroll åleine.
Telefon- eller videokontrollar blir gjennomførte etter avtale. Ein sparer då mykje tid til reise og fråvær frå jobb for pårørande og barnehage/skule for barnet eller ungdommen.
I dei tilfella er det ønskjeleg at HbA1c bli målt hos fastlegen på førehand.