Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Ahus

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.

Diabetes type 1 er en sykdom der kroppen slutter å produsere insulin. Insulin er et livsnødvendig hormon, og har du diabetes type 1 må du tilføre kroppen insulin resten av livet.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

  • Tørste
  • Stadig behov for å tisse
  • Vekttap
  • Slapphet 
  • Nedsatt almenntilstand (dårlig form)
  • Magesmerter/oppkast
  • Kortpustethet
Noen blir akutt syke med tegn til syreforgiftning (diabetisk ketoacidose) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse i sykehus.

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om diabetes type 1 blir du lagt inn akutt eller du blir henvist av din fastlege til sykehuset for videre utredning. På sykehuset vil du bli vurdert av endokrinolog, en lege som er spesialist på hormonsystemet, og starter som regel med insulinbehandling.

Utredning

Diagnosen vil som regel bli stilt raskt hos fastlegen på grunn av de tydelige symptomene. Diagnosen stilles med en blodprøve og eventuelt en urinprøve som vil vise for høyt sukkerinnhold. Det vil også bli målt HbA1c, som er en blodprøve som gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukker (blodglukose) siste ca. 2-3 mnd.

En variant av type 1 diabetes er LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult), som er en langsomt utviklende autoimmun diabetes. Tilstanden ligner på diabetes type 1, men kan også forveksles med diabetes type 2. Dette vil i så fall vurderes av endokrinolog i samarbeid med fastlegen. 

Behandling

Insulinbehandling

Ved nyoppdaga diabetes type 1 begynner du med insulinbehandling. Du vil få snakke med ein lege og/eller diabetessjukepleiar om sjukdommen, og korleis du kan leve med den i kvardagen. Kosthaldet er ein viktig del av behandlinga ved nyoppdaga diabetes type 1, og du vil få opplæring i riktig kosthald. 
 
Du begynner som regel med små dosar langtidsverkande insulin 1-2 gonger i døgnet (morgon og/eller kveld) med tillegg av hurtigverkande insulin til måltida. Dosane settast med insulinpennar som er enkle å bruke. Desse dosane justerer vi ut frå resultatet av blodsukkermålingane du gjer. Dei første vekene etter du har starta med insulin har du hyppig kontakt med oss, anten ved at vi ringer deg, eller ved at du har time på poliklinikken. Målet er at du med tida skal bli så trygg at du ganske raskt kan justere insulindosane dine sjølv. På sikt kan det for nokon vere aktuelt å skifte frå insulinpenn til insulinpumpe. Apparat for å måle blodsukker og utstyret du treng får du på blå resept.

Blodglukose

Behandlingsmåla for blodglukose ved diabetes er: 
  • fastande blodglukose 4-7 mmol/l
  • 2 timar etter måltid helst ikkje over 10 mmol/l.

Det er ikkje ønskeleg med blodglukose < 4 mmol/l. For HbA1c er behandlingsmålet omkring 53mmol/mol.

Kontinuerleg glukosemåler

For mange med diabetes type 1 kan det vere aktuelt med kontinuerleg glukosemåler (CGM), enten som et frittståande system eller som insulinpumpe med sensor. CGM er eit system som følger glukosenivået kontinuerleg slik at du kan sjå mønster og trendar som kan gi deg moglegheit for betre kontroll over din diabetes.
 

Opplæring

Du vil få grundig opplæring og informasjon om sjukdommen. Som regel av sjukepleiar, lege og ernæringsfysiolog. Undervisning i grupper med andre pasientar kan også vere aktuelt.
 
Blodsukkeret blir påverka av blant anna kva slags mat du et. Du må ha kunnskap om kva matvarer som påverkar blodsukkeret mest og korleis du du skal forhalde deg til dette. Du lærer å måle blodsukker og du får opplæring i korleis du setter insulin. Du får lære om verknader og oppbevaring av insulinet, og om symptom på lågt blodsukker og kva du skal gjere når det blir for lågt.
 
 

Diabetessykepleier Marthe Einmo Andersen viser hvordan du kan sette insulin riktig.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Har du diabetes type 1, og god blodsukkerkontroll. skal du som hovedregel ha time til kontroll på sykehuset en gang i året. I tillegg kan du få tilbud om time hos diabetessykepleier dersom det er behov for det. På årskontrollen hos lege går vi gjennom hvor godt blodsukkeret (glukosekontrollen din) er regulert, og om det er tegn eller symptom på komplikasjoner av sykdommen. Du skal ta blodprøver og urinprøve før denne timen.

Du får også hjelp til justering av insulindoser, og opplæring i bruk av medisinsk teknisk utstyr. Vi tilbyr også samtale og støtte rundt livet med en kronisk sykdom. Noen kan ha behov for tettere oppfølging i perioder. Vi oppfordrer til å bruke fastlegen til mellomkontroller og fornying av resepter. 

Vær oppmerksom

For høyt blodsukker

Det kan være behov for å sette ekstradoser med hurtigvirkende insulin for å redusere veldig høy glukose.

Syreforgiftning

Symptomer på syreforgiftning kan blant annet være magesmerter, kvalme, oppkast, hodepine, nedsatt almenntilstand og uttalt tørste. Ved mistanke om syreforgiftning må du ta kontakt med lege/legevakt eller sykehus snarest mulig. 

For lavt blodsukker <4 mmol/L (føling, hypoglykemi)

Ved lavt blodsukker vil du kunne oppleve symptomer som konsentrasjonsvansker, hjertebank, kaldsvett, skjelving og hodeverk. Glukose økes ved å innta karbohydrater som søt drikke og mat (f.eks grov brødskive).

Ved ekstra lavt blodsukker kan det oppstå svekket bevissthet, akutt forvirring eller bevisstløshet. Det er viktig å få blodsukkeret til å stige raskt. Hvis enkle tiltak som mat og drikke ikke virker i løpet av 15-20 minutter, det ikke oppnås kontakt med deg eller du ikke kan samarbeide, kan andre gi hormonet glukagon, enten som en nesespray eller som injeksjon.

Om ingen av disse tiltakene hjelper må legevakt eller 113 kontaktes umiddelbart. Det kan da gis infusjon av glukose (sukker), og det kan være behov for øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehuset.

Kontakt

Hovedbygg Endokrinologisk poliklinikk

Kontakt Endokrinologisk poliklinikk

Oppmøtested

Behandlingsbygg 2, 3 etasje (B203).

Inngang 1.

Oversiktskart Nordbyhagen (PDF)

 
Oversiktsbilde av Ahus Nordbyhagen

Hovedbygg

Sykehusveien 25

1478 Lørenskog

Finn frem

Transport

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves også med reiseregningsskjema.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, samt kontaktinformasjon til Pasientreiser for eventuelle spørsmål du har, på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus har generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.

Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.

 

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

​Midt i Glassgata ligger Narvesen som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Mer informasjon om åpningstider finner du på lenken under: narvesen.no/finn-butikk

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

I Lyspunktet kafé kan du velge blant et godt utvalg av både varm og kald mat, salatbuffet, desserter og kaker. Kafeen er åpen for alle. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale. I kafeen kan du betale med kort, ko​ntant eller Vipps.

Mer informasjon og åpningstider​

Pasienter og pårørende skal få informasjon, utvidet innsikt i egen situasjon og tilegne seg kunnskaper for å bedre mestre sin livssituasjon gjennom kurs.

Skal du delta på kurs finner du mer informasjon om påmelding, oppmøte og kontaktinformasjon på siden under, eller i brevet du har fått av avdelingen. 

Pasient- og pårørendeopplæring (PPO)

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager. Ved ferier og helligdager har vi redusert åpningstid.​ Åpningstider uke 26-32: alle hverdager kl.08-15.30, stengt lørdag og søndag.

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Ved behov for tolk må avdelingen kontaktes på forhånd. Tolk er gratis.

​Ved Ahus Nordbyhagen har vi en betjent ventesone hvor pasienter og pårørende kan vente på transport og få hjelp ved spørsmål om reise.

Åpningstid:
Hverdager kl. 11-15
Telefon: 67 96 81 20

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata, hvor Ventesonen ligger på høyre hånd før du kommer til apoteket.


Kurs

  • Diabetes, karbohydrater og insulin
    I dette e-læringskurset lærer du blant annet om karbohydrattelling, karbohydratfaktor, insulinfølsomhetsfaktor og oppbevaring og bruk av insulin. Kurset tar cirka 20 minutter å gjennomføre.
    Diabetes, karbohydrater og insulin
    Alltid tilgjengelig
  • Karbohydratvurdering - introduksjon
    Vi har laget to filmer for deg med diabetes type 1. Diabetes, insulin og mat henger tett sammen og filmene i dette kurset vil hjelpe deg å forstå sammenhengen mellom mat og insulin, karbohydrater og utregning.
    Karbohydratvurdering - introduksjon
    Alltid tilgjengelig
  • Karbohydratvurdering
    Dette er et tre timers kurs for deg med diabetes type 1. Her lærer du hvordan du beregner insulindose til maten du skal spise, og hvordan du senker høyt blodsukker.
    Karbohydratvurdering
    Dato kommer