Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Aortaklaffekirurgi

Hjerteklaffoperasjon

Denne operasjonen blir utført dersom en forsnevring eller en lekkasje i en hjerteklaff truer med å overbelaste hjertet. Den vanligste årsaken er trang hjerteklaff (aortastenose). Da setter vi vanligvis inn en kunstig hjerteklaff. Dersom hjerteklaffen forårsaker lekkasje (aortainsuffiens), kan vi enten erstatte den med en kunstig klaff eller reparere hjerteklaffen (klaffeplastikk).

Før

Les innkallingsbrevet godt. Der er det informasjon om kva medisinar du må slutte med nokre dagar før innlegginga. Desse er nemnt ved medikamentnamn. Det gjeld i hovudsak blodfortynnande medisinar for å redusere blødingsfare ved operasjon.                                                                                                           

Førebu deg på om lag ei veke på sjukehus. Ta med medisinar, toalettsaker, klede som ikkje strammar, og stødige innesko/tøflar. Vi anbefaler at du berre tar med deg det mest nødvendige, særleg gjeld dette pengar og verdisaker. 

For mange kan ventetida før innlegginga kjennest lang og vanskeleg. Sjølv om du er komme på plass i avdelinga, er det framleis ein situasjon prega av spenning og mange tankar rundt den kommande operasjonen. Dette er heilt normalt, og du vil treffe andre pasientar som har det på same måte. 

Dei fleste pasientane blir operert ein dag etter innkomst, men på grunn av augeblikkeleg hjelp-operasjonar kan det bli endringar i oppsette operasjonar. 

Den dagen du kjem, har du ei samtale med sjukepleiar, som går gjennom eit skriftleg informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, og legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om korleis du lettast skal komme opp etter operasjonen, samt kva du sjølv kan gjere for å førebygge komplikasjonar. 

Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg. Hen vil snakke om kva som skal bli gjort, om det trengst å skifte ut klaffen, og kva type ventil ein kan bruke. Til pasientar som er yngre enn 65 år, blir vanlegvis ein såkalla biologisk ventil brukt, som er tilverka av gris eller kalvevev. Fordelen med den er at du etter operasjonen kan bli behandla med Albyl-E som blodfortynnande medisin, og ikkje treng å bruke Marevan. Ulempa er at den kan ha kortare haldbarheitstid hos yngre. 

Pasientar som er eldre enn 65 år, blir vanlegvis anbefalt ein mekanisk ventil. Då er det nødvendig å stå på Marevan resten av livet. Mekanisk ventil vil gi ein «klikkelyd» frå brystet som kan vere høyrbar. Vanlegvis vil ein venne seg til «klikkelyden» etter ei stund. 

Du får også snakke med ein anestesilege som skal gi narkosen. 

Du kan ha med ein av dine pårørande når du mottar informasjon. Hugs å skrive ned spørsmål på først, då ein har lett for å gløyme dei undervegs! 

Som ein del av rutinane før operasjonen vil det bli tatt: 
  • Blodprøver 
  • Lungerøntgen 
  • EKG (hjarterytmeprøve) 

  • Dersom du ikkje har hatt avføring dagen før operasjonen, vil du få eit klyster om kvelden. 
  • Operasjonsområdet og eventuelt skjegg (blir vurdert i kvart enkelt tilfelle) blir barbert. Du skal dusje og vaske håret like før du legg deg. Det er ikkje nødvendig å bruke noko spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på reint sjukehustøy. Hugs å ta på tøflar/sko dersom du må opp, f.eks. på WC. 
  • Eventuelt naglelakk og sminke må du fjerne.
  • Du får tilbod om sovemedisin om kvelden. 
  • Etter kl. 24:00 må du faste, dvs. ikkje ete, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastillar. 

  • Du blir vege. 
  • Ta av smykke og klokke. Den tida du er på operasjon- og intensivavdelinga, vil bagasje og verdisaker vere innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, eventuelt briller, hostepute og pustefløyte skal du ikkje pakke ned. Dette skal du ha med når du blir køyrt til operasjon. 
  • Dei fleste får ei «likegladsprøyte» om lag ein time før ein blir køyrt til operasjonsavdelinga. Denne gjer at du blir avslappa, døsig og litt tørr i munnen. 
  • Eventuelle tannprotesar blir tatt ut like før du blir køyrt inn på operasjonsstova. 

Under

Når du kjem til operasjonsavdelinga, blir du tatt imot av den legen og sjukepleiaren som skal gi narkosen.                                                                                

Det blir innlagt ein kanyle (lite, tynt plastrøyr) i ei blodåre på handa, og det blir gitt medisinar som gjer at du sovnar.                                                                                   

Når du sovnar, vil anestesipersonalet legge eit røyr ned i luftrøyret. Dette gjer ein fordi du under operasjonen blir tilkopla ei pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg blir det lagt eit urinkateter inn i urinblæra. 

Operasjonen startar med at brystbeinet blir delt i to slik at ein kan brette til side brystbein og ribbein for å komme til hjartet. Under inngrepet er det vanleg at to kirurgar samarbeider. Når inngrepet startar, blir du kopla til hjarte-lungemaskin som blir nøye overvaka mens kirurgane arbeider med hjartet. Deretter opnar ein hovudpulsåra nærmast hjartet og den sjuke aortaklaffen kan bli inspisert. Ved forkalking og forsnevring av klaffen blir den normalt skifta ut mot ein biologisk eller mekanisk aortaklaffeventil. Ved lekkasje kan ein hos visse pasientar reparere den skadde klaffen (klaffeplastikk), men i dei fleste tilfelle må ein skifte ut klaffen. Under den delen av operasjonen der klaffen blir skifta ut, stoppar ein hjartet, og det er hjarte-lungemaskinen som sikrar blodomløpet i kroppen.                                                                                  

Ved slutten av operasjonen legg kirurgen inn ein slange (thoraxdren) for å drenere væske frå operasjonssåret.                                                                                                    

Brystbeinet blir lukka med fleire ståltrådar som blir i kroppen etter operasjonen. 

Etter operasjonen blir det gjort ei rekke kontrollar før du blir flytt til intensivavdelinga, der du seinare blir vekt. 

Operasjonen varer vanlegvis to–tre timar, men dette kan variere. 

Etter

Etter at operasjonen er avslutta, blir du flytt til intensivavdelinga, der du blir halde sovande ytterlegare eit par timar. Etter vekking blir du liggande på intensivavdelinga til neste morgon. Då blir blant anna drenet som blei lagt inn under operasjonen, fjerna, og dei fleste pasientane er i fin form til å sitte i stol og ete frukost. 

Ein–to dagar etter operasjonen vil du flytte til sengepostens overvakingsrom. I denne perioden vil du vere kopla til ein del utstyr og slangar for at vi blant anna skal kunne observere blodtrykk, hjarterytme, pustefunksjon og væskebalanse. Desse vil bli fjerna to–tre dagar etter inngrepet. Du blir flytt til eit vanleg pasientrom.  

Dei fleste pasientane kan flytte til lokalsjukehuset sitt tre–fire dagar etter inngrepet. Totalt opphald på sjukehus er vanlegvis om lag ei veke. 

Vanlegvis kan fastlegen følge deg opp etter operasjonen med tilsyn av sår, med fjerning av sting osv. Det blir ikkje avtalt kontroll ved vår avdeling. 

Du kan ta imot eit kort besøk (berre nærmaste pårørande) ut på kvelden operasjonsdagen. 

Når operasjonen er overstått, startar ei ny fase i opphaldet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobbar her, vil vere støttespelarane dine, men eige initiativ og eigen motivasjon er også viktig. 

Alle pasientar er forskjellige både med omsyn til alder og helse, og det kan derfor variere kor raskt ein kjem seg etter operasjonen. Nokre kan oppleve det som tungt å komme i gang, mens det for andre kan kjennest lettare. 

Ein hjarteoperasjon er ei påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. Dei aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen nokre dagar ikkje er heilt som ein forventa. Dette er heilt normalt, og du vil sjå at det kan vere lettare å ta ein dag av gongen.  

Det er vanleg å stå opp alt dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sjukepleiar på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgonstell. Du kan starte med forsiktig fysisk aktivitet. 

Rett etter operasjonen vil du få individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter kvart vil du delta i fysioterapigruppe saman med andre pasientar. Samtidig blir det gradvis meir ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turar i korridoren og gjere øvingar. 

Brystbeinet gror i løpet av om lag seks–åtte veker (litt avhengig av alder). I denne tida er det viktig at du ikkje løfter tungt. Som nyoperert skal du først og fremst la bein/setemusklar bere kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og flytte deg i senga. 

Det er vanleg med smerter i såret på brystkassen etter hjarteoperasjon. Du vil derfor få smertestillande medisinar til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil lette etter kvart. Det er viktig at du seier frå dersom du har vondt. Då kan vi lettare gi deg god smertelindring. God smertelindring gjer at du lettare kan vere i aktivitet, hoste opp slim, kvile og få god nattesøvn. 

Det er vanleg å bruke surstofftilførsel den første tida etter operasjonen. Noko slimdanning i luftvegane og av og til væskeoppsamling i lungesekken gjer at du lett kan føle deg kortpusta under trening og dagleg aktivitet. Det er viktig å få hosta opp slim frå lungene med rett teknikk. Dette vil fysioterapeut og sjukepleiarar hjelpe deg med. Pusten vil gradvis betre seg. 

Etter operasjonen vil vi observere hjarterytmen din nøye. Det er ikkje uvanleg å få forbigåande hjarterytmeforstyrringar rett etter ein slik operasjon. Dette er vanlegvis ufarleg, men ein kan oppleve det ubehageleg. Hjarterytmeforstyrringar blir behandla med medikament. 

Etter tre–fire dagar er sårkantane vanlegvis tørre og har lukka seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke litt etter dusjen, og så legg vi på ny bandasje etterpå. Dersom ein er by-passoperert i tillegg til klaffekirurgi, vil du også ha operasjonssår på beinet. Det er vanleg at det blir noko heving i beinet der det er henta blodåre. Sitt gjerne med beinet høgt når du kviler. Alle vil få ei kompresjonsstrømpe på det opererte beinet for å redusere hevingar. 

Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er ein vanleg reaksjon, blant anna på grunn av sårheilinga. 

Tidspunkt for heimreise blir avtalt med lege og sjukepleiar på visitt ein–tre dagar før utskriving. Kvelden før du blir utskrive, vil du få utreisesamtale med lege. Legen sørger for at fastlegen din og lokalsjukehuset ditt blir orientert om operasjonen og behandlinga her (sender epikrise). 

Sjukemeldingstid er avhengig av kor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og kva arbeid du har. 
Rekreasjon/opptreningssenter: 
For nokre kan det vere aktuelt med opphald på eit opptreningssenter etter hjarteoperasjonen. Det finst brosjyrar i avdelinga som omtaler dei ulike tilboda. Dersom ein ønsker å reise på opptrening etter opphaldet, vil vi hjelpe med å planlegge dette og bestille plass.  For dei som blir flytt til det lokale sjukehuset sitt, vil personalet der sørge for plassbestilling. 

Under opphaldet og før du reiser heim, vil det ofte bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Mange pasientar har ei oppfatning av at dei kan slutte med alle hjartemedisinar etter ein hjarteoperasjon. Dette er nok ikkje rett, sidan nokre av medisinane har beskyttande verknad på hjarte og blodårer. 
Før utreise vil du få beskjed av legen om kva medisinar du skal bruke ved utskriving. 

Blodfortynnande medisinar 

Pasientar som har fått sett inn mekanisk hjarteklaff, skal etter operasjonen bruke den blodtynnande medisinen Marevan heile livet. Alle som bruker Marevan, må jamleg gå til kontroll hos lege for å få målt INR. INR blir brukt til å justere doseringa av Marevan. Vi viser til eigen brosjyre om Marevan. 

Pasientar som har fått sett inn biologisk hjarteklaff eller reparert hjarteklaffen (utan å ha sett inn kunstig klaff), treng vanlegvis ikkje bruke Marevan, men tar i staden for acetylsalisylsyre (Albyl-E). 

  • Du skal ha antibiotika ved nokre tannlegebehandlingar, kirurgiske inngrep i munnhole og i luftvegane samt ved kirurgi på infisert vev. Dette er fordi slike behandlingar kan sleppe laus bakteriar i blodomløpet. Bakteriane kan så feste seg i den innsette hjarteklaffen og forårsake blodforgifting. 
  • Ver merksam dersom du får vedvarande feber eller andre infeksjonsteikn. 
  • Dårleg munn- og tannhygiene gir grobotn for bakteriar som kan framkalle infeksjon. Det er derfor viktig med god dagleg tannhygiene og regelmessig kontroll hos tannlege. 
  • Klaffelyd: Dersom du har fått sett inn mekanisk hjarteklaff, kan det hende at du høyrer ein klikkande lyd i takt med pulsen. Det er lyden av klaffen som opnar og stenger seg. Ein kan oppleve klaffelyden som forstyrrande i starten, men det er heilt normalt. Hos dei fleste blir lyden mindre tydeleg etter kvart. 

Sting etter dren blir fjerna via fastlegekontoret 10–14 dagar etter operasjon (ta sjølv kontakt med legekontoret). 
Det er anbefalt at du bestiller time hos fastlegen fire–seks veker etter operasjonen, for å få ein legekontroll med blant anna sjekk av blodtrykk, puls, hjarterytme og undersøking av operasjonssår. 

Du vil du få brev med tidspunkt for etterkontroll etter at du har blitt skrive ut. Dette består i kontroll med ultralyd av hjartet om lag tre månader etter operasjonen. 


Vær oppmerksom

Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:

  • tung pust
  • bløding i såret
  • væske fra såret
  • aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
  • aukande hevelse i eitt eller begge bein
  • sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
  • svimmelheit eller svime
  • ​feber

Blir du akutt sjuk, ring 113.

 

Kontakt

Hovedbygg Hovedbygg

Oversiktsbilde av Ahus Nordbyhagen

Hovedbygg

Sykehusveien 25

1478 Lørenskog

Finn frem

Transport

Buss

Bussen stopper like ved hovedbygget. Linje 100, 110, 300, 310 og 385 går til og fra Oslo og Lillestrøm.

Se rutetider på ruter.no eller telefon 22 05 70 70.

Taxi

Vi har parkering mot avgift for pasienter, pårørende og besøkende i 1. etasje av parkeringshuset, som ligger cirka fem minutters gange fra hovedinngangen. Gangveien fra parkeringshuset til sykehuset er skiltet. Det er også nærparkering på plassen foran hovedinngangen og Nye nord-bygget.

Mer om parkering

Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Er det helsemessige årsaker til at du trenger tilrettelagt transport, må det bestilles av din behandler.

Hvis det ikke finnes rutegående transport på strekningen du skal reise, kan du ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor på telefon 915 05 515.

Pasientreiser dekker ikke transport for blodgivning.

Det er per dags dato ikke en avtaleleverandør for pasienttransport i kommunene Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog.

Hva betyr dette for deg som er pasient?

Dette betyr at pasienter som kan, selv må sørge for transport til og fra behandling ved å reise kollektivt eller bruke egen bil, for så å kreve refusjon ved å sende inn reiseregningsskjema. 

Dersom du ikke kan bruke kollektivtransport, kjøre selv eller bli kjørt av pårørende, dekker Pasientreiser utgifter til drosje. Refusjon for drosje kreves også med reiseregningsskjema.

Du finner mer informasjon fra Pasientreiser om situasjonen og muligheter for transport, samt kontaktinformasjon til Pasientreiser for eventuelle spørsmål du har, på siden under. 

Informasjon for pasienter ved reiser fra Glåmdalsregionen (oslo-universitetssykehus.no)

pasientreiser.no

Praktisk informasjon

På apoteket får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Hos oss møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi kan også gi råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken.

Åpningstider og kontaktfinformasjon (sykehusapotekene.no)

Besøk er viktig for innliggende pasienter, og vi skal så godt vi kan tilrettelegge for besøk. Ahus har generelle besøkstider, men merk at det kan være andre tider som gjelder ved avdelingen du skal besøke.

Finn avdelingen du skal besøke via lenken under og se på avdelingsiden hvilke besøkstider som er gjeldende. Dersom det ikke er oppgitt besøkstid på avdelingssiden er det den generelle besøkstiden som gjelder.

 

Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling, gjøres det midt i Glassgata, skiltet "Prøvetaking".

Les mer om blodprøvetaking

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Noen blomster kan dessverre gi ubehag for pasienter, men utvalget er stort blant blomster du kan ha med.

På disse avdelingene tillates ikke blomster

  • S202 - Gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S203 - Nevrologisk sengeområde og Øre-nese-hals sengeområde​
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk og frisør.

Helsetorget ligger sentralt i Glassgata. Her finner du informasjon rettet mot pasienter og pårørende, og gratis tilgang til PC-er. Hele sykehuset har gratis trådløst gjestenett.

​Gjennom hele hovedbygget går Glassgata. På høyre hånd finner du behandlingsbyggene. Inngangene kalles B1,B2,B3 og B4. På venstre hånd er sengebyggene. Inngangene kalles S1,S2,S3 og S4. I enden av Glassgata ligger Barne- og ungdomsklinikken (BUK).

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett. Bruk HSO Gjest.

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen. I tillegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nordre Follo, Kongsvinger og ved ulike behandlingssteder for psykisk helsevern og rusbehandling.

Se kart over Nordbyhagen

​Midt i Glassgata ligger Narvesen som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Mer informasjon om åpningstider finner du på lenken under: narvesen.no/finn-butikk

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

I Lyspunktet kafé kan du velge blant et godt utvalg av både varm og kald mat, salatbuffet, desserter og kaker. Kafeen er åpen for alle. Du kan også ta med din egen matpakke og hygge deg i vårt fine lokale. I kafeen kan du betale med kort, ko​ntant eller Vipps.

Mer informasjon og åpningstider​

Pasienter og pårørende skal få informasjon, utvidet innsikt i egen situasjon og tilegne seg kunnskaper for å bedre mestre sin livssituasjon gjennom kurs.

Skal du delta på kurs finner du mer informasjon om påmelding, oppmøte og kontaktinformasjon på siden under, eller i brevet du har fått av avdelingen. 

Pasient- og pårørendeopplæring (PPO)

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager. Ved ferier og helligdager har vi redusert åpningstid.​ Åpningstider uke 26-32: alle hverdager kl.08-15.30, stengt lørdag og søndag.

Møtepunktet tilbyr samtale for pasienter og pårørende som ønsker det. Det bemannes av representanter fra pasientorganisasjoner. Du finner det i Helsetorget.

Av hensyn til alle de som får overfølsomhetsreaksjoner av sterke dufter ber vi besøkende og pasienter unngå å bruke parfyme ved våre sykehus og behandlingssteder.​

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen ved Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe til med rullestol ved behov.

Sykehuskirke og livssynsrom ligger på høyre side i Glassgata, etter B3. Sykehusprest og andre samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn kan kontaktes på telefon 911 95 977.

Du skal få informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk du forstår. Har du vanskelig for å forstå og snakke norsk, har du rett til tolk på det språket du ønsker. Tolk er gratis for deg som pasient i helsetjenesten. 

Ved behov kan avdelingen bestille en kvalifisert tolk, ta kontakt med sykepleier på avdelingen for å melde behovet. Andre familiemedlemmer og barn kan ikke benyttes som tolk. 

Tolk i helsetjenesten – rett til informasjon på ditt språk (helsenorge.no)

​Ved Ahus Nordbyhagen har vi en betjent ventesone hvor pasienter og pårørende kan vente på transport og få hjelp ved spørsmål om reise.

Åpningstid:
Hverdager kl. 11-15
Telefon: 67 96 81 20

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata, hvor Ventesonen ligger på høyre hånd før du kommer til apoteket.