Fødsel og barsel

Vi råder deg til å være selektiv med tanke på hva slags informasjon du velger å legge vekt på. Ikke all tilgjengelig informasjon er god eller riktig. Bruk gjerne fastlegen din eller jordmor som følger deg opp under svangerskapet til å kvalitetssikre det du har lest eller hørt.

Fødselen er en krevende fysisk prosess. Du vil takle fødselen bedre om du er i god fysisk form. Dersom du ikke har mosjonert eller trent før du ble gravid, bør du begynne å gå tur jevnlig eller trene slik at kondisjonen blir bedre og muskelkraften øker fram mot fødselen. Det er aldri for sent å begynne, men jo før du begynner - jo bedre er det.

• Finn ut av hvor du skal ringe når fødselen starter.
• Er det noe som personalet bør kjenne til om deg for å kunne gi maksimal støtte og hjelp under fødselen og den første tiden etterpå, er det viktig at du er åpen om dette. Husk at alt helsepersonell har taushetsplikt.
• Om du har spesielle tanker om fødselen din, ønsker eller behov, kan det være fint å skrive dette ned og ta det med til sykehuset når du skal føde.
• Det er viktig å være åpen for at fødselen kan bli annerledes enn du har sett for deg. Alle fødsler er unike, enten du skal føde for første gang eller du har født tidligere.

• Fødselsrier er smertefulle sammentrekninger av livmoren som kommer oftere enn hvert 10. minutt, og som varer i 45-60 sekunder.
• Riene kommer som oftest med flere minutters mellomrom og er kortvarige i starten, for så å øke i hyppighet, varighet og intensitet. De fleste kjenner smerten i nedre del av magen og/eller korsryggen.
• Ta kontakt med sykehuset når du mener at riene er etablert eller kommer hvert 5.-6. minutt.
• Dersom du har lang vei til sykehuset, har født raskt tidligere, hatt komplikasjoner i tidligere svangerskap eller fødsler - eller om du er usikker - ta kontakt når riene starter.

Mot slutten av svangerskapet vil alle få sammentrekninger i livmoren, såkalte kynnere (Braxton Hicks kontraksjonar). Dette er ikke det samme som fødselsrier. Særlig kvinner som har født tidligere kan ha en del kynnere, og opplever at det kan være vanskelig å skille mellom kynnere og fødselsrier.

Kynnere kan komme regelmessig, være ubehagelige og utløses særlig ved aktivitet. Det roer seg om du senker aktivitetsnivået. Disse sammentrekningene forbereder kropper til fødselen, og er en viktig del av fødselsprosessen.

Dersom du får akutte magesmerter, bør du kontakte sykehuset.

Dersom fostervannet begynner å renne, kan dette være det første tegnet på at fødselen er i gang. Om hullet i fosterhinnene er stort, renner det rikelig med blank væske fra skjeden. Om hullet i fosterhinnene er lite, vil det bare komme ut en liten mengde fostervann. Mange opplever dette som at de er fuktige nedentil.

Uavhengig av mengde fostervann, skal du alltid ta kontakt med sykehuset eller lege/jordmor om du kjenner at du lekker og det ikke er urin eller utflod.

Etter at fostervannet har gått, vil det ofte komme rier også, men hos noe kan det gå mange timer før riene starter.

Les mer om når fostervannet går på helsenorge.no

Blodblandet utflod er ofte et tegn på at fødselen er i gang. Etter hvert som mormunnen/livmorhalsen åpner seg, vil det alltid komme blodspor, blodblandet utflod eller en sparsom blødning.

Dersom du blør mye, ta kontakt med sykehuset.

Mange sykehus har en egen innleggingstelefon for fødende som blir besvart av jordmor. Her vil du få råd, og sammen med deg planlegger de hva som skal skje videre. Merk at slike innleggingstelefoner kun er for akutte problemstillinger. Du kan ikke bruke denne tjenesten til generell rådgivning vedrørende svangerskap eller fødsel. For generell rådgivning kan du kontakte jordmor, fastlege eller eventuelt legevakt.

Når fødselen nærmer seg og det er mindre plass i livmoren, kan du kjenne spark og bevegelser på en annen måte enn tidligere i svangerskapet. Men barnet beveger seg hele tiden bortsett fra de korte periodene når det sover, så du skal kjenne bevegelser gjennom hele dagen. Det er viktig at du merker deg bevegelsesmønsteret til ditt barn.

Er du usikker på om barnet har det bra fordi du ikke kjenner de vanlige sparkene og bevegelsene, bør du kontakte fastlege eller jordmor.

Dersom det oppstår en situasjon som gjør at du er særlig urolig, og du ikke får kontakt med fastlege eller jordmor, ta direkte kontakt med fødeavdelingen. Det gjelder også dersom det er natt, helg eller høytid.

Dersom du har vært i kontakt med lege, jordmor eller fødeavdeling og tilstanden din endrer seg – må du ta kontakt igjen.

Dersom du har en sykdom eller det har oppstått komplikasjoner i svangerskapet, må du kontakte lege, jordmor eller fødeavdelingen dersom det blir en forverring eller du får nye symptomer som kan være relatert til dette.

Ha alltid med deg:

• Helsekort for gravide
• Blodprøvesvar – Rhesus prøvesvar
• Ultralydbeskrivelsen
• Andre prøver eller undersøkelsessvar
• Andre papirer relatert til dette eller tidligere svangerskap eller fødsler
• Faste medisiner dersom du bruker medisiner. Du må alltid opplyse om eventuell medisinbruk.

På føde/barselavdelingen får du det meste som du trenger til deg og barnet. Hva du ønsker å ha med deg til fødeavdelingen er derfor veldig individuelt, men det kan være greit å ha med seg:

• Mat og snacks
• Toalettsaker
• Flere skift truser
• Innesko
• Morgenkåpe og/eller joggedress
• Løse og lette klær til oppholdet på barselavdelingen. Ikke ta med klær som strammer.
• Amme-BH

Andre ting som kan være aktuelt å ha med:

Musikk kan ha en avslappende, beroligende og smertelindrende effekt. Om du liker å lytte til musikk, kan det være en god idé å ta med musikk til fødselen.

Fotoapparat/videokamera. Du bestemmer om det skal fotograferes/filmes – og hva som eventuelt skal fotograferes/filmes under fødselen. Dette bør være tenkt gjennom og snakket om med den som skal være med under fødselen.

Ønskebrev. Under fødselen er det viktig med god kommunikasjon mellom deg, følgeperson og fødselshjelperne. For at du skal få best mulig hjelp, er det viktig at ønsker, tanker og spørsmål om fødselen blir formidlet til de som skal hjelpe deg. For noen kan det være til hjelp å skrive dette ned før de kommer til fødeavdelingen.

Når du kommer til fødeavdelingen, vil årsaken til at du kommer være avgjørende for hva slags undersøkelser, oppfølging og behandling du får. Undersøkelsene blir som en utvidet svangerskapskontroll, og vi kontrollerer:

• Magen din for å finne barnet sitt leie, hvor stort barnet er - og for å kontrollere rier
• Fosterlyd
• Fostervann (om vannet har gått)
• Vaginal undersøkelse for å kjenne hvor langt ned i bekkenet barnet har kommet, og om riene har fått livmorhalsen/mormunnen til å åpne seg
• Blodtrykk
• Eventuelt urinprøve
• Puls og temperatur

Om du har vært plaget med treg mage i tiden før fødselen, kan du få tilbud om å tømme tarmen (klyster). Utover dette vil jordmor eller lege gjennomføre flere undersøkelser dersom det viser seg å være nødvendig – for eksempel ultralyd, røntgen og blodprøver. På bakgrunn av det du forteller, hvordan du har det og de undersøkelsene som blir gjort, planlegges den videre oppfølgingen.

Riegádahttin juhkko golmma oassái; rahpasanáigi, vuojehanáigi ja vuosaidáigi. Rahpasanáigi lea dat guhkimus áigi. Vuojehanáigi bistá sullii diibmobealis ovtta diibmui, ja vuosaidáigi bistá moatti minuhtas sullii ovtta diibmui.

Dat leat máŋga fáktora main lea mearkkašupmi man guhka riegádahttin bistá:

• Leat go ovdal riegádahtten vuoi it. Dat vuosttaš riegádahttin váldá dábálaččat guhkimus áiggi.
• Vuolgá das man dávjá ja man beaktilat ávttat leat man bures riegádahttin bargu manná. Jámma ja beaktilis ávttat mearridit riegádeami ovdáneami; mánná deaddiluvvo vulos ja čoarvedáktegaskka ja mánágoahtečotta rahpasa.

Vuosttašriegádahttijeddjiid riegádahttin bistá dábálaččat 4 diimmus 16 diibmui. Sii geat ovdal leat riegádahtten bistá riegádahttin 2.diimmus 16 diibmui. Man guhká ádjána lea goitge nissonolbmos nissonolbmui – riegádahttimis riegádahttimii.

Dat vuosttaš oassi riegádahttimis daddjo rahpasanoassi. Dan oasis galgá mánágoahtečotta geassádit nuppe beallái ja addit saji mánnái vuoi mánná beassá vulos riegádahttingeidnui ja riegáduvvot.

Ráigi mánágoahtečoddagii lea álggos gitta ja rahpasa 10 centimehterii (áibbas rabas). Easkka go mánágoahtečotta lea áibbas rabas sáhttá mánná riegáduvvot.  

Dađis go mánágoahtečotta /mánágoahtenjálbmi rahpasa boahtá varranaga golggus olggos, nu daddjon mearkavardin (tegnblødning). Dat mearkkaša ahte ávttat ja deaddin/rahčan čuohcá mánágoahtenjálbmái. Váhpečáhci sáhttá mannat buot dásiin riegádahttimis, muhto dábálaččat manná dat dan rahpasan dásis.

Lateanta dássi (latensfase) – vuosttaš oassi rahpasandásis

Dat vuosttaš oassi rahpasanáiggis, lateantadásis, lea dat guhkimus dássi riegádahttimis. Dat oassi álgá dan rájes go ávttat bohtet jámma oanehet go 10 minuhta gaskkain. Ávttaid gaská leat álggos dábálaččat guhkki. Dađistaga lassánit bákčasat ávttain ja bohtet oanehit gaskkain. Go mánágoahtenjálbmi lea lea rahpasan 4-5 centimehterii manná riegádahttin dan aktiiva dássái. Ávttat šaddet garraseappot ja mánágoahtenjálbmi rahpasa jođáneappot.  

Sealgeeadni/jorttamora iská du čoavjjis ávttaid dárkkistan dihte riegádahttima ovdáneami. Sealgeeadni/jorttamora maid iská man ollu mánágoahtenjálbmi lea rahpasan, ja movt mánná lea riegádahttingeainnus vuolledábiid iskosiin. Dat lea dábálaš váldit máŋgii diekkár iskosiid riegádahttima vuolde. Don oaččut maid dieđu movt riegádahttin bargu ovdána.

Riegádahttima rahpasanáiggis lea deaŧalaš ahte don vurrolagaid lihkadat ja vuoiŋŋastat. Lihkadeapmi veahkeha máná jorrat ja lihkadit čoarvedávttit čađa. Eatnasat vásihit ahte ávttat eai leat bákčasat go lihkada dan ektui go dalle go veallá seaŋggas. Sealgeeadni/jorttamora veahkeha du gávdnat movt vuohkkasit vuoiŋŋastat ja lihkadat.   

Rahpasanáiggis veahkeha sealgeeadni/jorttamora gávdnat vuogas sajiid dutnje vuoi mánná beassá čoarvedávttiid/riegádahttingeainnu čađa. Dien oasis lea deaŧalaš ahte geavahat deattu ja lihkadeami seammás go deahkit rupmašis leat loažža. 

Geahča video gos leat iešguđet lágáš sajádagat vuoiŋŋasteamis ja lihkadeamis:

Riegádahttinbargu gáibida olu vuoimmi. Don berret borrat ja juhkat veaháš. Don oaččut fállot borramuša ja juhkamuša.

Juohke ávtta doaibma lea dál deaddit/rahčat máná olggos. Ávtta fápmu ja du iežat deaddin/rahčan adno dál deaddit/rahčat máná vulos cinnái ja olggos. Don fertet gávdnat vuogas riegádahttinsajádaga vuoi nagodat deaddit/rahčat go ávttat bohtet, ja vuoiŋŋastit ávttaid gaska. Lea vuogas veaháš lonohallat sajádagaid dán oasis riegádahttimis. Dat sáhttá veahkehit máná jorrat vuoi beassá vulos čoarvedávttiid gaská. Sealgeeadni/jorttamora veahkeha gávdnat dutnje sajádagaid mat dutnje leat buorit ja mat heivejit riegádahttin ovdánahttimii.

Sealgeeadni/jorttamora muitala movt galggat rahčat/deaddit go máná oaivi boahtá olggos. Doai sealgeetniin/jorttamorain fertebeahtti ovttas bargat vuoi riegádahttin mánnái lea nu geahpas go vejolaš ja vuoi dutnje šaddet nu unnán árppat go vejolaš. Sealgeeadni/jorttamora duvdá/doallá cahcaoačči gaskal cinni ja bahtaráiggi (perineum) go máná oaivi ja rumaš riegádeaba.

Videos čájehit mii iešguđetlágáš riegádahttin sajádagaid, dasa lassin vel čilget manin dat sáhttet leat buorit:

Sealgeeadni/jorttamora bagada du movt berret deaddit/rahčat go máná oaivi riegáda. Doai sealgeetniin/jorttamorain fertebeahtti dalle ovttas bargat nu ahte ieš dat riegádahttin mánnái lea nu geahpas go vejolaš ja eastadit dutnje šaddamis árppaid.

Go olmmoš dovdá bákčasiid ja unohisvuođa de leat máŋggas geat iešalddis čavgejit dehkiid ja dollejit vuoiŋŋahaga. Muhto go čavgá dehkiid ja rahča vuoinnat, de dat bákčasat vearránit. Nuppiin sániin de lea rievttes vuoigŋan ja deahkkeložžen deaŧalaš riegádahttima vuolde.

Jus dus leat deahkit/rumaš hui čavga ja vuoiŋŋat oanehaččat/coahkásit, sáhttá de sealgeeadni/jorttamora du veahkehit movt galggat vuoigŋat ja ložžet dehkiid. Dan lea álkit máhttit jus leat hárjehallan ovdagihtii. Lea ovdamunni jus loahpageahčen áhpehisvuođadili hárjehalat. Sealgeeadni/jorttamora sáhttá addit rávvagiid ja bagadallama áhpehisvuođadárkkistemiin. Máŋgga riegádahttinráhkkánan kurssain bidjet stuora deattu vuoigŋamii ja deahkkeložžemii riegádahttimis.

Riegádahttima vuolde lea deaŧalaš ahte lea dásset gaskal lihkadeami ja vuoiŋŋasteami. Seaŋggas veallát lihkatkeahttá ii leat buorre riegádahttimii iige bávččas dovdui. Jus ii leat makkárge sivva ahte it sáhte lihkadit ja čuožžut, de lea buoremus ahte lihkadat ja muhtomin čuoččut ja vuoiŋŋastat seaŋggas dahje stuolus.   

Video čájeha makkár lihkastagat veahkehit máná vulos čoarvedávttiid čađa, ja sáhttá maid veahkehit du vuostáváldit ávttaid, vuoigŋat ja gávdnat vuogas sajádaga deahkkeložžemii ja vuoiŋŋasteapmái:

Bávččasláivudeapmái lea máŋgasiidda buorre go ruvve dakko gokko bávččasta. Das lea ávkin sihke láivudeapmái ja sollemii. Bákčasat bissehuvvojit ja sollejuvvot go guoská ja ruvve, itge dovdda nu bures bákčasiid. Ruvven sáhttá dahkkot máŋgga ládje – litna guoskkaheapmái, čiekŋalis ruvvemii ovttat ládje deaddimii. Dat lea deaŧalaš muitalit makkár ruvvema háliidat.

Muhtin nissonolbmuid mielas láivuda bákčasiid go bidja liegga bohttala dahje galbma livskkuid dakko gokko bávččasta, ja riššun dahje lávggodeapmi vuoiŋŋastahtte ja láivuda bákčasiid. Dat liegga čáhci ja go govdodat čázis, addá máŋgga nissonolbmui dan bávččasláivudeami maid dárbbašit.

Ráinnas čázi bidjat náložiin liiki vuollái lea beaktil čielgabákčasiid vuostá. “Paplene” ei leat várálaččat ja sáhttá bidjat máŋgii riegádahttima vuolde. Sealgeeadni/jorttamora bidjá ráinnas čázi liiki vuollái juste dakko gokko dovddat bákčasa. Dakko gokko “paplene” biddjojit dakko spiiddegoahtá ja bávččastišgoahtá ja dat bistá sullii 20 sekundda. Maŋŋel vásihit eatnašat ahte bávččas sakka váidu. Diet dálkun lea nissonolbmos nissonolbmui, ja sáhttá bistit oanehaš dahje máŋga diimmu.

Akupunktuvranálut biddjojit veaháš gokkoge rupmašii láivudan dihte bákčasiid ja ložžet dehkiid/rupmaša. Buot riegádahttinossodagain fállo akupunktuvra. Lea sealgeeadni/jorttamora dahje doavttir geas lea liige oahppu akupunktuvrras gii addá dien dálkkodeami. Vuolgá das leago sealgeeadni/jorttamora dahje doavttir geas lea diekkár liigeoahppu sáhttet go oažžut akupunktuvrra.

Guvllolaš jámiheapmi (epidural- eller fødespinalbedøvelse) adno sullii ovtta golmma oasis riegádahttimiin Norggas, ja dat fállo eanaš riegádahttinsajiin. Lea álot anestesiijadoavttir gii bidjá epidurala jámiheami gii maid jearrá leat go dávddat dahje allergiijat mat sáhttet váikkuhit ahte it sáhte oažžut epidurala jámiheami.

Lea go dus siejahas/infekšuvdna dakko gokko čielgejámiheapmi galgá biddjot de it berre oažžut dan.

Tatoveriŋggat eai leat dábálaččat hehttehussan, muhto liiki ferte dearvvaš ja tatoveriŋga nu boaris ahte lea savvon dakko gokko jámiheapmi galgá biddjot. Mii geahččalit čugget dakko gokko ii leat tatoveriŋga, vejolaččat sáhttá jámihit dušše dakko gokko sárgesta dan tatoverejuvvon liikái. Jus lea eahpádus de anestesiijadoavttir árvvoštallá ja váldá mearrádusa juohke sierra dáhpáhusas/dilálašvuođas.

Anát go varranjárbudandálkasiid dahje lea go dus leamaš vardinváttisvuođat, sáhttá daguhit ahte it oaččo epidurala.

Epiduralain leat hárve duođalaš váttut, muhto jámiheapmi sáhttá láivudit ávttaid ja riegádahttin manná njoazebut. Muhttimat ožžot oaivebákčasa maŋŋel riegádahttima, ja muhttimat ožžot gaskaboddosaččat vuoliduvvon nearvadoaimma julggiin maŋŋel epidurala. Bistevaš rievdadusat leat hui hárve.

Buoremus lea go ávttat leat juo stáđđásat ovdal epidurala addo; dat mearkkaša ahte ávttat bohtet jámma, šaddet garraseappot ja intensiiva ja ahte mánágoahtečotta lea álgán rahpasit. Sealgeeadni/jorttamora iskka man guhkas riegádahttin lea boahtán ovdal go mearrádus váldo ahte galgá go epidurala addot vuoi galgá go eará bávččasláivvuhandikšu addot ovdal epidurala addo. Riegádahttima vuolde lea deaŧalaš ahte don dovddat ávttaid ja goas galggat rahčat/deaddit máná olggos. Danin ii galgga Epidurala váldit bákčasiid áibbas eret, muhto láivudit vuoi eai leat nu garra bákčasat.

Go epidurala biddjo lea deaŧalaš ahte doai anestesiijadoaktáriin bargabeahtti ovttas. Doavttir addá dađistaga dutnje dieđuid movt galggat veallát ja čohkkát, ja dat lea deaŧalaš ahte čuovut bagadusaid ja nagodat leat jaska go kateter galgá sadjái.

Epidurala lea sihkkaris bávččasláivudeapmi riegádahttima vuolde, ja dat lea hárve mii dainna oaidnit duođalaš váttuid. Liigeváikkuhusat mat sáhttet čuožžilit leat:

• Don it soite dovdat go cissaheahti lea, de váttis dovdat goas hivssegii dárbbašat.
• Ávttat sáhttet unnut dahje gaskaboddosaččat jávkat. Jus nu šaddá de oaččut dálkasa mii oččoda ávttat ruovttoluotta veneflona čađa mii dus lea gieđas.
• Muhttimat ožžot saŋážiid, muhto hárve lea giksin.
• Oaivebávččas sáhttá maŋŋel riegádahttima.
• Varradeaddu niedjá (lea hui hárve epeduralain riegádahttin oktavuođas). Varradeaddu bearráigehččo ja biddjo doaibma johtui jus varradeaddu niedjá.  

Loahpageahčen riegádahttima go mánná lea nu vuollin riegádahttingeainnus ahte deaddá riegádahttingeainnu ja maŋŋečoali ja dasa lassin vel garra rahčandárbu, sáhttá pudendalblokada addit buori bávččasláivudeami.

Sealgeeadni/jorttamora dahje doavttir jámiha guovtti sadjái cinnái, don dovddat čuggestaga ja gaskaboddosaš fáhkka galmmisteame dakko gokko jámiheapmi biddjo. Jámiheapmi láivuda čárdnan – ja rahčandárbbu, muhto ii áibbas váldde eret dárbbu rahčat máná olggos. Dat sáhttá leat buorre molssaeaktu epeduralai jođánis riegádemiide, dahje jus riegádahttin šaddá bissehuvvot doaŋggain dahje keaisárčuohpahusain, dahje jus šaddet árppat riegádahttingeainnus maid šaddet goarrut.

Jus lea dárbu goarrut maŋŋel riegádahttima de oaččut jámiheame dušše dakko gokko gorrojuvvot.

Muhtin ossodagat fállet lustagássa. Dat gássa mas ii leat máhku iige hádja mii bisseha bákčasiid, váibasiid addá ja gárihuhtte. Don vuoiŋŋat gássa hámi/máska čađa mii biddjo njálmmi ja njuni ala. Gássas lea dušše ávki go lea alde, ja doaibma hedjona jođánit go váldo eret ja go vuoiŋŋat fas dábálaččat.

• Mánná
  Sáhttet čuožžilit dilit mat gáibidit jođáneappot ahte don ieš ražat/deattát máná olggos:
  • Jus vávjet ahte mánás lea giksi/hušša dahje váruhit ahte mánná ii oaččo áimmu nu movt galgá
  • Jus mánná lea riegádahttingeainnus nu ahte bisseha riegádahttima
• Eadni
  Sáhttet čuožžilit dilit mat gáibidit ahte dárbbašat veahki oažžut rahčat/deaddit máná olggos, nugo:
  • Guhkes vuojehanáigi – guhkes rahčan-/deaddináigi
  • Ávttat lean unnon hedjonan
  • Dávddat – ovdamearkka dihte váibmosivva, alla varradeaddu dahje áhpehisvuođamirkkohus

Maŋŋel go doavttir lea iskan du de mearriduvvo makkár riegádahttin vuohki lea buoremus dutnje ja mánnái.

- mii maid gohčoduvvo njammangohppu dahje gohppu. Dat lea metálla – dahje gummegohppu mii darvvihuvvo máná oaivái vakuumain/vuolledeattuin. Doavttir veahkeha máná vulos riegádahttingeainnu čađa seammás go don ražat.

Maŋŋel riegádahttima báhcá dávjá mearka ja bohtti oaiveassái dakko gokko vakuuma lei gitta. Bohtti coahku jođánit, muhto muhtin mánáin sáhpoda dakko muhto dat jávká moatti beaivvi sisa.

- maid daddjon riegádahttindoaŋggat. Riegádahttindoaŋggas leat guokte ovttalágán “gieđa” (bransjer) mat lea heivehuvvon máná oaivái. Doaŋgagieđat heivejit máná oaivái nu ahte eai čárvvo oaivvi. Go doaŋggat lea biddjon gitta de gaiku doavttir máná riegádahttingeainnu čađa vulos. Seammás go don ražat/deattát.

Dat gávdnojit iešguđetlágán riegádahttindoaŋggat. Doaŋggaid máid geavahit go mánná lea čohkkubađaid, veahkehit máná oaivválas  olggos. Maŋŋel doaŋgariegádahttima dávjá oidnojit rukses mearkkat máná muođus. Dat jođánit jávket maŋŋel riegádahttima.

Bissehit leavttu go máná oaivi boahtá olggos riegádahttima vuolde eastada árppaid. Dat guoská sihke dábálaš, fáhkka riegádahttimiin ja go mánná šaddá váldot doaŋggaiguin ja/dahje vakuumain.

Sealgeeadni/jorttamora dahje doavttir sihta du ložžet rahčama/deaddima go máná oaivi riegáda. Sii geat leat das go don riegádahttet barget buot maid sáhttet amas it oaččo árppaid. Nissonolbmot geat riegádahttet doaŋggaiguin ja/dahje vakuumain, dahje stuora máná, lea juo automáhtalaččat stuorát várra oažžut duođalaš árppaid.

Eastadit árppaid lea hui deaŧalaš, muhto maid fuomášit ja goarrut daid lea lihkka deaŧalaš.

Maŋŋel riegádahttima ferte sealgeeadni/jorttamora dahje doavttir iskkat leat go ožžon árppaid riegádahttingeidnui. Jus leat ožžon árppaid maid ferte goarrut de jámihuvvo dakko ovdal go gorro. Árppu máid geavahit suddá iešalddis ja ii dárbbaš eret váldot.

Jus oaččut sphinkterrupturer gráda 3 ja 4, de bearráigehččo árpa go leat seaŋganisu ja ovdal go vuolggát ruoktot. Jus háliidat, sáhtát oažžut fysioterapevttas buriid rávvagiid movt lášmmohallat.

Ovdal go vuolggát ruoktot oaččut dieđu movt divššut árppaid, lášmmohallan dehkiid mat leat billašuvvan, ja gos ja gos berret mannat bearráigehččui.

Eanaš nissonolbmot geat ožžot duođalaš árppaid eai oaččo váttuid maŋit áigge, muhto muhttimat vásihit bákčasiid,eai nagot dollet buoskasa, ja cissá ja earán vuohču. Lea deaŧalaš ahte manat guđatvahkko kontrollii doaktára lusa maŋŋel riegádahttima, ja ahte boađat dárkkistandiibmui jus oaččut dakkár šiehtadusa go vuolggát ruoktot.

De fleste barn blir litt gule i huden de første dagene etter fødselen. Dette er normalt og blir vanligvis mindre etter 3-4 dager.

Hos noen kan gulfargen være svært sterk. Dersom barnet også blir slapt, får spiseproblemer, går ned i vekt eller virker irritabelt, må du kontakte helsepersonell.

Hjertefeil forekommer hos ca. 1 prosent av alle nyfødte og oppdages i de fleste tilfellene ved rutineundersøkelsen som foretas på barselavdelingen.

Noen hjertefeil kan være vanskelig å oppdage ved den første undersøkelsen fordi symptomene kan være diffuse. Dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

De første dagene eller ukene etter fødselen kan barnet utvikle alvorlige infeksjoner som trenger rask behandling. Symptomene kan være diffuse, men dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

Barseltiden er en bli-kjent-tid, og den nyfødte er helt avhengig av omsorg. Barnet kommuniserer med foreldrene sine gjennom lyder, ansiktsuttrykk, gråt og bevegelser. 

For å bli kjent med alle disse signalene som barnet gir, må dere være mye sammen og ha barnet tett inntil dere. Å ha barnet hud mot hud under mating øker også tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette gjelder også ved flaskemating dersom du ikke kan eller ikke ønsker å amme.

Ro hos foreldre, nærhet til barnet og fokus på barnets signaler når det gjelder sult er viktig for å styrke en god begynnelse for amming og samspill. Bruk gjerne bæretopp eller sjal.

Spørsmål som er knyttet til ernæring og amming av barnet er de nybakte foreldrene ofte opptatt av. Men det er også viktig å passe på at du får regelmessige måltider og nok å drikke.

For å få i gang og opprettholde melkeproduksjonen er kroppen din avhengig av å få tilført mat og drikke. Du trenger ikke mye ekstra mat, men pass på at du spiser regelmessig og at du får i deg sunn mat og nok drikke.

Mange barselkvinner får ulike kostråd etter fødselen. Noen erfarer at barnet blir urolig i magen av enkelte matsorter, mens andre kan spise alle typer mat uten at barnet reagerer. Du og barnet ditt må gjøre egne erfaringer. Vær bevisst på hva du spiser og drikker. Dersom barnet blir urolig i magen hver gang du spiser en spesiell type mat, kan du unngå eller redusere inntaket av denne matsorten.

Har du eller nær familie sykdom og allergier som er knyttet opp mot mat, kosthold eller mage-tarm, snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege før fødselen eller i barseltiden. Da får du råd og veiledning som er tilpasset deg og barnet ditt.

Mange nybakte mødre er bekymret for hvordan de skal få til amming. På helsenorge.no får du en innføring i ammestart, og noen råd om amming som kan være nyttig den første tiden etter at barnet er født.

Les mer om amming og ammestart på helsenorge.no

Som nybakt mor vil du raskt oppdage at døgnrytmen din nå er avhengig av en annen person. Kanskje vil barnet helst sove om dagen og være våken om natten, særlig den første tiden.

Da kan det være lurt at du tenker nytt og heller sover på dagen samtidig som barnet. Vi anbefaler at du prioriterer å få sove godt og nok i stedet for eksempel å gjøre husarbeid, det kan vente. Kanskje familie eller venner kan passe eventuelle søsken innimellom slik at dere som foreldre får sove litt ekstra?

Det er normalt med frisk blødning de første dagene etter fødselen. Denne blødningen kalles «renselse». Blødningen er størst rett etter fødselen, før den avtar. Blødningen kan oppleves sterkere spesielt om morgenen eller etter at du har ligget i ro en stund. Det er fordi blodet som samler seg i livmoren mens du ligger i ro, kommer lettere ut når du reiser eller beveger deg.

Snakk med jordmor eller lege om du er usikker på om du blør mer enn normalt. Blødningen skal avta gradvis, og i løpet av noen dager skal den være merkbart mindre. Etter hvert blir blødningen mer brunlig og deretter lik utflod med brun farge.

Det er individuelt hvor lenge renselsen varer, men for de fleste gir den seg i løpet av de første seks ukene. Det er vanlig å få en liten frisk blødning igjen ti til tolv dager etter fødselen. Denne varer vanligvis i to dager, for noen litt lenger. Denne blødningen kommer fra området der morkaken var festet til livmoren. Her har det dannet seg en sårskorpe som nå faller av og gir denne blødningen.

Renselsen inneholder myke bakterier. Det er derfor viktig å være nøye med hygiene. Skift bind ofte den første tiden, dusj daglig, eventuelt skyld deg nedentil et par ganger daglig de første dagene etter fødselen. Vær forsiktig med «hard» dusjstråle mot underlivet dersom du har blitt sydd. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og når du har skiftet bind. Den nyfødte er veldig sårbar og mottakelig for infeksjoner. Vi anbefaler at du ikke bader i badekar eller offentlige basseng så lenge renselsen pågår.
Dersom renselsen skulle bli illeluktende, ta kontakt med jordmor eller lege. Renselsen har vanligvis samme lukt som en menstruasjonsblødning mot slutten av menstruasjonen.

Ta kontakt med lege dersom:

• Blødningen ikke avtar eller om den øker
• Blødningen begynner å lukte sterkt - «stinkende» renselse
• Du får feber eller magesmerter

Har du fått en rift eller et klipp (episiotomi) nedentil i forbindelse med fødselen, vil dette kunne gjøre vondt den første tiden. Mest ubehag kjenner du de første dagene, men det er ikke uvanlig å kjenne ubehag i noen uker etter fødselen. Den første tiden må du ta hensyn til at du har sydd i underlivet og avlaste området med hvile. Legg deg gjerne ned i stedet for å sitte.

Om smertene i såret ikke avtar eller de øker, må du ta kontakt med lege eller jordmor. De vil da se på stingene og såret for å utelukke at det for eksempel har oppstått infeksjon i såret. I så fall vil du få behandling for dette.

Et tørt og rent sår gror som oftest uten problemer. Det er derfor viktig å holde såret tørt og rent, noe som kan være vanskelig når du også har blødning. Vi anbefaler deg å dusje daglig i barseltiden. Et par ganger om dagen kan du bruke en ren kanne med lunkent vann (eventuelt tilsette litt intimvasksåpe), og skylle deg når du sitter på toalettskålen. Bruk en myk og ren klut og tørk lett forfra og bakover. Tørk deg godt.

Ved smerter kan du ta smertestillende tabletter. Snakk med jordmor før du reiser hjem fra sykehuset om hvordan smertelindring du kan bruke.

Snakk også med jordmor før du reiser hjem, om hvordan du bør stelle såret ditt. Du får råd og veiledning som er tilpasset deg og din situasjon. Det kan være lurt å se på stingene selv, sammen med jordmor, før du drar fra sykehuset. Da vet du hvordan såret ser ut, og kan selv følge med om såret gror eller endrer seg.

Barseltiden er en tid med store forandringer – både i forhold til kropp og livssituasjon. Foreldre og barn skal bli kjent med hverandre, og det er mye nytt å lære og å ta stilling til. Du kan bli både trøtt og sliten, og det er ikke uvanlig å kjenne seg veldig sårbar. Tårene kommer fort og det skal lite til før man blir sint, trist og ute av seg. Dette er helt normale humørsvingninger, men som kan oppleves som uvanlig for partneren. Det er viktig at partneren forstår at dette er en sårbar tid for deg, og at du får omsorg, støtte og avlastning. For mange vil det hjelpe å snakke med noen som står en nær om hvordan man har det.

Det kan hende at den jublende lykkefølelsen og morskjærligheten som du hadde forventet straks barnet ble født, lar vente på seg. For mange tar det litt tid å fordøye opplevelsene før gleden over barnet kommer. Dette er helt vanlig.

Om du kjenner deg veldig trist, nedstemt og har mange negative tanker, bør du snakke med lege, jordmor eller helsesykepleier om dette. Depresjoner etter et svangerskap og fødsel kan oppstå, og mange trenger hjelp til å håndtere det.

Det er også noen få kvinner som utvikler psykose etter fødselen. Du kan da miste virkelighetsoppfatningen og oppleve en ekstrem uro og forvirring. Dette er en alvorlig tilstand som er svært vanskelig for kvinnen selv å sette ord på. Pårørende må i slike tilfelle straks søke legehjelp.

Mot slutten av barseltiden, innen åtte uker etter fødselen, anbefales det at du går til etterkontroll. Denne kontrollen er frivillig, og du må selv bestille legetimen enten hos egen lege eller jordmor.

På etterkontrollen vil legen eller jordmor høre om du har spesielle plager eller spørsmål etter fødsel og barseltid. Det undersøkes at livmoren er tilbake til før-gravid tilstand, at renselsen er normal, hvordan det går med ammingen og hvordan du har det.

Samliv og prevensjon er et naturlig tema under denne konsultasjonen, og du kan snakke med legen eller jordmor om du ønsker å starte med prevensjon.

Det er individuelt når man ønsker å ha samleie igjen etter en fødsel. Amming og hormonstatus etter fødselen kan gjøre at slimhinnene i skjeden kan være tørrere enn vanlig. Har du i tillegg fått en rift, kan det være ubehagelig å ha samleie de første ukene etter fødselen. Glidemiddel kan være til god hjelp i denne fasen.

Det er vanlig at lysten til å ha samleie lar vente litt på seg etter en fødsel. Dette gjelder for begge foreldrene. Vent til dere er klare og kjenner lyst. Husk at du kan bli gravid selv om du ammer, så bruk prevensjon om du ikke ønsker et nytt svangerskap.

Bekkenbunnen er et tynt skålformet muskellag som dekker nedre utgang i bekkenet og støtter organene i underlivet. De tre åpningene i bekkenbunnen gir plass til endetarm, skjede og urinrør, og er forsterket av muskler. Du kan kjenne bekkenbunnen trekke seg sammen når du holder igjen luft fra endetarm eller prøver å stoppe strålen mot slutten av vannlating.

Under svangerskap og fødsel øker presset på bekkenbunnen, og musklene strekkes. Rifter, sting og hevelse gjør at det like etter fødselen kjennes ømt og vondt nedentil. Å komme raskt i gang med knipeøvelser er likevel viktig. Bekkenbunnsmusklene bør trenes opp igjen slik at de kan bli sterke nok til å hindre urinlekkasje når du hoster, nyser, ler, løfter eller løper, og løfte og holde på plass organer i bekkenet (blant annet livmor og urinblære).

Når du og barnet drar hjem fra avdelingen, blir det sendt en melding til helsestasjonen i distriktet ditt om at du har fått barn. Helsesykepleier vil etter kort tid (vanligvis inne en ukes tid) ta kontakt med deg for å avtale videre oppfølging og kontroll av barnet.

Helsestasjonens helsesykepleier følger opp barnet i hele barnealderen. Dere får tilbud om å vaksinere barnet og barnets utvikling følges opp. Helsesykepleier kan også være til hjelp og støtte for foreldrene.

Det er vanlig at helsesykepleier eller jordmor kommer hjem til deg og tar første spedbarnskontroll hjemme. Dette avtaler dere når helsesykepleier eller jordmor tar kontakt.

Dersom du ikke har blitt kontaktet av helsestasjonen innen en uke etter at du har kommet hjem fra sykehuset, ringer du selv til helsestasjonen og avtaler videre oppfølging.

• Rommet skal være behagelig varmt sånn at barnet ikke fryser når det kommer opp av vannet
• Finn fram alt utstyret som du trenger på forhånd: klær, bleier, håndklær m.m.
• Gå aldri fra barnet på stellebordet. Har du glemt noe, ta barnet med deg for å hente det. Eventuelt kan du legge barnet i et håndkle på gulvet
• Vask av eventuell avføring før du starter badingen
• Start med å vaske dine egne hender. Pass på riktig arbeidsstilling for deg selv
• Fyll i badekaret til barnet med passe varmt vann, om lag 37 grader. Kontroller med underarmen din for å kjenne at vannet er behagelig varmt

La skuldrene / nakken til barnet hvile på den venstre underarmen din (dersom du er høyrehendt), og hold med et fast grep slik:

• Tommel, pekefinger og langfinger rundt barnet sin venstre overarm
• Ta den høyre hånden din under rumpa til barnet og senk det rolig ned i vannet slik at det når barnet til halsen
• Hold barnet godt med venstre hånd under hele badet. Vask med høyre hånd, eventuelt med en myk klut
• Dersom barnet sklir på underarmen under badet må du bruke et fastere grep

• Start ovenfra med å vaske ansiktet med en myk klut. Unngå å la vann renne ned i øynene. Vask så håret til barnet med noen få dråper sjampo uten parfyme. Skyll forsiktig med hånden
• Du trenger ikke å snu barnet – vask med hånden eller en myk klut ovenfra og ned. Husk å vaske alle foldene på huden; under haken, bak ørene, under armene og i lysken
• Hold barnet under rumpa med høyre hånd igjen og løft det opp av vannet. Legg barnet på håndkle godt innpå stellebordet eller på gulvet
• Tørk forsiktig med et mykt håndkle. Husk alle foldene. Tørk eventuelt gammelt fosterfett utover, ikke la det bli liggende fett i klumper på kroppen til barnet
• Eventuelt størknet blod kan vaskes forsiktig vekk med bomullsdotter. Kjenn etter med tørr hånd i alle foldene på huden
• Navlen skal lufttørkes før du kler på barnet igjen
• Husk at øvelse gjør mester og at barnet liker dine kjærlige hender!

Barnet sover tryggest på ryggen. Her kan du lese mer om trygt sovemiljø for spedbarnet (PDF)

Det er vanlig at øyelokkene til barnet er hovne de første dagene etter fødselen, og det kan komme en del sekret eller tårer. Du kan vaske bort dette med lunket kokt vann eller øyebadevann.

Bruk en våt bomullsdott og tørk fra yttersiden av øyet og inn mot øyekroken eller fra den reneste siden av øye mot der det er sekret.

Om øynene ikke viser tegn til bedring, må det tas bakterieprøve for å undersøke om det kan skyldes en infeksjon som krever antibiotikabehandling. Kontakt lege som kan vurdere om det er nødvendig med behandling.

Barnet har ofte en del belegg i ørene rett etter fødselen. Du kan se et hvitaktig belegg som er rester etter fettlaget som beskytter huden til barnet under svangerskapet. Du kan også se rester av blod som har kommet under fødselen.

Ørene til barnet skal kun tørkes av ytterst. Ikke vask inne i ørene på barnet.

Nyfødte barn nyser mye. Dette er ikke et tegn på forkjølelse eller sykdom. Barnet nyser for å rense opp i sine litt trange nesekanaler.

Noen barn raper mens andre barn ikke gjør det. Barn har ulike «rapevaner». Det kan være en god vane å gi barnet anledning til å rape etter et måltid. Luften kommer som oftest opp etter få minutter, men husk at ikke alle barn må rape.

Om barnet ditt er urolig kan du gjøre det lettere for barnet å få rapt om du holder barnet inntil deg med barnets hode mot skulderen din. Støtt barnets rygg og hode, og stryk gjerne lett over ryggen.

Noen barn hikker mye og følger ofte samme «hikkemønster» som det hadde i svangerskapet. Dette er helt normalt, og det er ikke farlig eller tegn på sykdom hos barnet. Legg barnet til brystet, så det får litt morsmelk. Dette kan være med å hjelpe slik at hikkingen stopper.

Trøske viser seg som et hvitt belegg på tungen til barnet og / eller på innsiden av kinnene. Trøske er en vanlig soppinfeksjon hos nyfødte som vanligvis forsvinner av seg selv uten andre symptomer enn det hvite belegget.
Snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege om du ser at barnet har mye trøske - og alltid om barnet i tillegg vegrer seg for å ta til seg næring.

Trøske kan smitte til brystknoppen og føre til at det blir smertefullt å amme. Det er ikke farlig, men krever behandling med soppdrepende middel. Ser du at barnet har trøske og du får smerter ved amming, må du oppsøke lege for å få behandling.

Neglene til barnet er ofte lange og skarpe, og gjør at barnet kan klore seg i ansiktet. Neglene til nyfødte skal ikke klippes fordi det er lett for at du klipper i huden under neglen. Neglene er veldig myke, og i ytterkanten er de ofte litt flisete.

Ta forsiktig tak i ytterkanten og se om det er mulig å rive av en bit. Du kan også bruke tynne bomullsvanter eller en babysokk på hendene til barnet, for å unngå at barnet klorer seg selv.

Den første avføringen til barnet er svart og blir kalt «barnebek». Denne avføringen er seig og lukter ikke fordi tarmen til barnet fremdeles er steril. Etter hvert som barnet får melk, vil den normale tarmfloraen etableres.
Etter noen dager vil avføringen skifte farge fra svart til grønnbrun. Deretter blir avføringen kornete og sennepsgul, og ofte svært flytende når melkeproduksjonen er kommet godt i gang. Dersom barnet får morsmelkerstatning kan avføringsmønsteret noen ganger etableres raskere.

Omstillingen fra livmoren der «maten» kom via navlesnoren, til at barnet selv skal spise, er stor. Barnet skal lære å spise, og fordøyelsessystemet skal venne seg til å ta imot og fordøye melken. Dette kan føre til litt urolig mage hos barnet de første dagene, og er ikke et tegn på begynnende kolikk eller sykdom.

Etter 4-7 dager bør barnet ha 4-6 tissevåte bleier og daglig avføring. Det er tegn på at barnet ditt får i seg nok melk. Brysternærte barn har ofte færre «bæsjebleier» enn de barna som får morsmelkerstatning i starten. Dersom barnet går fint opp i vekt, er det ingen grunn til å bekymre seg for om barnet får nok mat.

Oransje eller røde flekker i bleien de første dagene etter fødselen er vanlig. Det er urat (kalkavleiringer) som skilles ut via nyrene, og er helt normalt. Etter hvert som melkeproduksjonen kommer i gang og gjennomstrømmingen i nyrene til barnet blir større, vil spor av urat i bleien forsvinne.

Jentebarn kan ofte ha hvitaktig utflod med noe rødt i. Dette skyldes hormonpåvirkning fra mor og blir ofte kalt «minimens». Dette er ikke farlig, og forsvinner gradvis av seg selv. Barnet kan også ha lange slimtråder fra vagina som tørker opp og løsner av seg selv.

Mange foreldre bekymrer seg for hvordan de skal stelle navlestumpen til den nyfødte. Den delen av navlesnoren som sitter igjen på navlemansjetten (hudområdet hvor navlesnoren er festet) vil falle av i løpet av tre til ti dager. Etter noen dager kommer det en litt emmen lukt fra navlestumpen som et tegn på at den normale prosessen er i gang.

Hold navlestumpen til barnet tørr og ren. Det er vanlig at det kan sive litt blodvæske om for eksempel bleien har gnisset rundt navleområdet. Dette er ikke farlig, men det er viktig å tørke det bort slik at huden rundt ikke blir irritert. Om huden rundt navlestumpen blir rød, varm og væsker, ta kontakt med helsesykepleier, jordmor eller lege for å få råd om stell.

Hender og føtter

Spedbarn har ofte litt blålig farge på hender og føtter de første dagene etter fødselen. Det er fordi de har litt dårligere blodsirkulasjon i de områdene av kroppen som er lengst fra hjertet. Varme sokker kan være godt for barnet i starten. Du kan kjenne på nakken til barnet for å finne ut om barnet er passelig varmt. Et barn som er for varmt er ofte rød i ansiktet og irritabelt.

Milier

De små hvite prikkene i ansiktet på barnet heter milier. Disse prikkene, som det ofte er mye av på nesen, er forstørrede talgkjertler og er helt normalt. Det tar gjerne noen uker før de forsvinner av seg selv.

Spedbarnsutslett

Spedbarnsutslett arter seg ofte som små lyserøde flekker (eller litt større områder) spesielt på hals, bryst og underarmer. Ofte kan det være en liten hard og hvit prikk inne i flekken eller området. Dette utslettet kommer fort og forsvinner fort. Årsaken er hormonpåvirkning fra mor.

Varmeutslett

Varmeutslett kommer når barnet har det for varmt. Det arter seg som små røde nupper som forsvinner ved avkjøling.

«Heksemelk»

Både gutter og jenter kan få litt opphovnede brystkjertler etter fødselen. Dette kommer som følge av hormonpåvirkning fra mor i svangerskapet og forsvinner etter noen dager. Det kan være litt ømt for barnet, så vær forsiktig når du er borti området.

«Storkebitt»

Om barnet ditt har et rødt merke på øyelokk, i pannen eller nakken, kaller vi det gjerne «storkebitt». Disse merkene blir mindre synlige eller forsvinner etter hvert, ofte innen det første leveåret. Iblant ser du at de kommer fram igjen hos barnet når det anstrenger seg.

Fødselsmerke

Det er vanlig med fødselsmerke hos nyfødte, og de fleste av disse er godartede og ufarlige.