Intubasjon
Ved intubasjon får du et plastrør (tube) ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben blir ført inn gjennom munn eller nese slik at den ene åpningen stikker et stykke ned i kroppens luftrør, mens den andre ytre åpningen stikker ut og kan kobles til en ventilator (pustemaskin).
Intubasjon kan utføres på mange ulike måter, men som regel gjør vi det etter at du har fått narkose, eller etter at du har blitt bevisstløs på grunn av alvorlig sykdom eller skade, og pustefunksjonen er utilstrekkelig. Ved å intubere, sikrer vi fri luftpassasje til lungene, og hindrer samtidig at blod, slim, mageinnhold kan komme ned i lungene.
Alternative måter å utføre intubasjon på er såkalt våken intubasjon, der vi bruker et fiberoptisk instrument eller videolaryngoskop. Da får du kun lokalbedøvelse og lett narkose. Dette er tryggest i situasjoner der anatomien er sterkt avvikende og vi ikke kan se stemmespalten med et vanlig laryngoskop.
I tillegg til intubering finnes også andre måter å sikre luftveiene på og hjelpe deg å puste, som larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.
Ovdal
Jus dus leat váttisvuođat caggat njálmmi, leat luovos bánit ja/dahje čavges niskedeahkki, de lea dehálaš ahte dieđihat anestesiijabargiide go boađát buohccevissui. Dán birra jearahuvvo maid.
Lea dehálaš ahte lea borakeahttá ovdal intubašuvnna. Jus it leat boratkeahttá sáhttá golgat gupmot ja/dahje čoavjesuvri giehkirii (aspirasjon) ovdal go gearggat bidjat bohcci sadjái. Jus guomu golgá giehkirii, de sáhttá oaččut kemiijalaš geahpesboalddáhaga mii sáhttá leat hui duođalaš. Muhtin dilálašvuođain soaitá leat nu ahte ii leat vejolašvuohta leat borakeahttá ovdal intubašuvnna ja dalle árvvoštallojit ovdamunit vára ektui.
Under
Njielu vuolábealde lea ráigi giehkirii, ja ieš ráiggis leat jietnabáttit. Mii geavahat soju metállabláđi mas lea čuovga geažis (laryngoskohpa) vai oaidnit du jietnabáddelanja ja jođihit čuovgga vuolos, čađa jietnabáddelanjagiehkirii. Bohcci lahka lea čuovga birastahttojuvvon njuovžilis plastihkkamanšeahtain mii galgá eastadit čolggá ja sliivvi golgat giehkirii. Go vuoiŋŋastanrusttet lea sajis, de mii sáhttit veahkehit du vuoigŋat.
Ieš láidehus (bidjot anestesiija vuollái) ja intuberenprosedyra oađđi pasieanttas bistá gaskal 30-180 sekundda, dan mielde makkár teknihkka lea válljejuvvon ja man váttis dat lea. Gožuid alde intuberen fiberoptihkalaš instrumeanttain (bronkoskohpa) bistá moadde minuhta.
Bohcci sáhttá čatnat giehtadoallan vuoigŋan balloŋŋii dahje vuoigŋan rusttegii mii sáhttá veahkehit dahje váldit badjelasas vuoigŋama. Go leat oppalaš anestesiija vuolde, de mii sáhttit addit anestesiijagássaid dan áimmus maid vuoigŋat vai doalahit du anestesiija vuolde (oppalaš anestesiija).
Maŋŋel
Maŋŋel anestesiija (dahje go leat doarvái dearvvaš), váldit mii bohcci eret. Mii fertet sihkkarastit ahte leat doarvái gozuid alde, ja lea doarvái vuoigŋandoaibma, dat mearkkaša ahte ieš vuoigŋat ja leat boahtán ruovttoluotta gáhttejeaddji vuoiŋŋahatbohcci refleaksat nugo njiellan ja gossan.
Lea maid vejolaš áibbas gozuid alde anestesiija haga ja seammás leat bohcci almmá unohastima haga.
Ii leat eahpedábálaš ahte čottabávččas ja geađas jietna 1-2 beaivvi maŋŋel intuberema.