Vasker for pasientsikkerheten
Riktig bruk av arbeidsantrekk på sykehuset beskytter pasienter og ansatte mot smitte. 20 000 plagg hentes i tøyautomaten på Nordbyhagen hver uke. Vet du hvordan sykehuset jobber for å sikre at klærne er klare til bruk?
På vaskeriet på Ahus jobber de ansatte iherdig med å gjøre arbeidsantrekkene klare til en ny arbeidsdag. Vaskeriet har like prosedyrer og rutiner for arbeidsantrekk som for de ansatte som jobber med pasienter.
– Når vi jobber med rent tøy må vi selvfølgelig ha på oss rene klær. Det hvite tøyet gjør at vi raskt og enkelt ser om vi har fått noe skitt på antrekket og må skifte, sier seksjonsleder Tonje Østli Hagen.
I tillegg gjør det hvite antrekket at de ansatte på vaskeriet føler seg som en del av fellesskapet.
– Arbeidsantrekket er en viktig del av sykehusets identitet, og vi på vaskeriet er en viktig del av sykehuset, sier hun.
– Umulig å drive et sykehus uten rent tøy
Hver eneste dag går mer enn 7000 plagg med arbeidsantrekk gjennom vaskemaskinen og vaskerøret på vaskeriet. 34 mennesker får vaskeriet til å gå rundt, og de bytter på å styre maskinene, sortere, pakke og sikre god logistikk.
– Det er umulig å drive et sykehus uten rent tøy og rent utstyr. Vi er kanskje litt usynlige, men vi synes i hvert eneste hjørne på sykehuset i form av bekledning, sier Hagen.
– Uten et vaskeri som følger regler og prosedyrer fungerer ikke sykehuset. For at de ansatte skal unngå å spre smitte må klærne vaskes svært nøye.
Og hun vet hva hun snakker om. Sentralvaskeriet på Ahus har vunnet flere priser fra Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn. De har kontroll med 85 vaskerier i Norge, hvor Ahus ofte troner øverst.
20 000 plagg i uka
Når klærne er fri for bakterier og rusk fraktes de med en AGV til tøyautomaten. Tøyautomaten er første og siste stopp i arbeidshverdagen for mange ansatte, og en sentral del av sykehusets smittevernstiltak.
– I tøyautomaten tas det ut 20 000 plagg i uka, sier Sunniva Christina Tokerud, enhetsleder for tekstilservice.
Arbeidsantrekket er en viktig del av helsepersonellets rutiner. Tokerud tror mange ansatte likevel ikke tenker over hvor mye ressurser som ligger bak det hvite antrekket som de kler seg i hver vakt.
– Mange har ikke noe eierskap til disse klærne, og tenker kanskje ikke så mye over all logistikken som må til for at de skal kunne hente rene klær hver dag, sier hun.
Bli med fra "skittentøyskurven" til tøyautomaten
Vil du få et innblikk i hvordan vaskeriet og tekstilservice jobber for å sikre at det hvite arbeidsantrekket alltid er tilgjengelig?
Bli med arbeidsantrekket fra det blir lagt i "skittentøyskurven" til de ansatte henter det i tøyautomaten i bildeserien under.
Prosessen er ikke uten utfordringer. Den største utfordringer er ting i lommene, og spesielt kulepenner. En kulepenn kan ødelegge 50 kilo vask. Av og til dukker det opp smykker og bankkort. Risikoen for at det blir ødelagt er stor, og det kan også ødelegge maskinene.
– Vi må vrenge hvert eneste plagg, men vi fanger ikke opp alt. Her har de ansatte et ansvar for å sørge for at lommene er tomme når de leverer inn plaggene, sier Hagen.
Noen ganger må ikke klærne bare vaskes, de må også repareres. På et eget syrom ved vaskeriet sitter Solfrid Smedsrud og fikser klær som er ødelagt.
– Noe av det jeg gjør mest av er å sy kitler. Mange river dem opp nederst for å gjøre overdelen løsere, sier hun.
Enhetsleder Sunniva Christina Tokerud begynner dagen klokka 06.30 og bestiller alt av tøy og tekstiler til alle avdelingene på Ahus. Bestillingene går rett til vaskeriet.
– Når dagvakten hos meg kommer klokka 07.00 er trallene fulle av klær fra kvelds- og nattvaktene. Trallen med skittent tøy hentes av en AGV og fraktes ned til vaskeriet, forklarer hun.
