Søsken bør involveres
Barn som har en søster eller bror som mottar hjelp fra Barn- og unges psykiske helsevern (BUP) er pårørende søsken, det gjelder også når de er biologiske, ste-, bonus- eller fostersøsken.
Her finner du litt tips og hjelp som du og din familie kan bruke for å takle en situasjon som for mange kan oppleves som vanskelig.
Det er ingen sin skyld at noen sliter. Mange barn og foreldre kan tenke at «det er min skyld at en av barna sliter» eller søsken tenker «jeg har ikke vært grei nok». En god prat kan føre til gode løsninger en ikke hadde tenkt på før en fikk anledning til å få snakket om det.
Åpenhet kan gjøre det lettere for familien å finne gode måter å være sammen på og å få utnyttet de gode dagene til å gjøre hyggelig ting sammen.
Husk
- barn og unge har det enklere når foreldrene snakker med dem om at en i familien har det vanskelig
- foreldre er som regel de viktigste personene i barnas liv og barna er som regel de viktigste personene i foreldres liv
Jente, 15 år
Jeg sliter med angst og depresjon og går på BUP. En dag så overhørte lillesøsteren min på 11 år at jeg sa til mamma at jeg ønsket å dø. Da begynte lillesøster å grine og ble kjemperedd, hun syns det var så skummelt å høre. Jeg syns det er vanskelig å forklare hvordan jeg har det, så jeg ønsker at lillesøster skal få noen å snakke med, så hun kan forstå hvordan jeg har det, og hvilken hjelp jeg får på BUP, så kanskje hun ikke blir så redd og lei seg?
Sist oppdatert 18.03.2024