Diagnose
Eggstokkreft
Eggstokkreft, eggleder- og bukhinnekreft kan på mange måter ses på som samme sykdom, og derfor gjelder samme informasjon for de tre diagnosene. Egglederne ligger veldig nært eggstokkene og en kreft som utvikler seg i egglederen kan lett spre seg derfra til eggstokken og/eller bukhinnen.Kreft i eggstokker, eggledere og/eller bukhinnen kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske. Risikoen for å få sykdommen stiger inntil 60-års alderen. Unge kan også rammes. De vanligste behandlingsformene er operasjon og cellegift.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har mistanke om kreft blir du henvist til gynekolog (på sykehus eller privat) for utredning. Når gynekologen har begrunnet mistanke om kreft, blir du henvist til pakkeforløp. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Legen din vil informere deg om hvilke funn/symptomer du har som gir mistanke om kreft.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Hvilke undersøkelser som blir gjort varierer, og avhenger av hvilke undersøkelser som er utført før du kommer til videre utredning. Vi tar ofte blodprøver og røntgenundersøkelser som ledd i utredning. Svar på vevsprøve vil gi endelig diagnose.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om eggstokkreft (helsedirektoratet.no).
Aktuelle undersøkelser
-
CT av lunger, mage og bekken for å gi informasjon om utbredelse av sykdommen
-
Hvis det er mistanke om spredning tar vi ofte biopsi for å bekrefte utbredelsen av sykdommen.
-
Det kan være aktuelt å tappe væske fra buken eller lungesekken din. Dette kan stadfeste celletype og bidra til stadieinndeling av sykdommen.
Det blir også gjort en kartlegging av annen sykdom som får betydning for gjennomføring av behandling. Det kan for eksempel være undersøkelse av hjerte/lungefunksjon.
For noen kvinner vil undersøkelsene avkrefte mistanke om kreft.
Pakkeforløp hjem
Behandling
Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
For pasienter med kreft i eggstokker, eggeledere og/eller bukhinnen vil som regel behandlingen være operasjon, cellegift eller strålebehandling alene eller i kombinasjon. Hvilket stadium sykdommen er på vil avgjøre hvilken behandlingsmetode som velges. I noen tilfeller vil en operasjon være nok, men for de fleste vil det være et lengre behandlingsforløp.
Operasjon
I de fleste tilfeller gjør vi åpen kirurgi. Noen ganger blir det gjort kikkhullskirurgi.
Som regel fjerner vi eggstokker og eggledere, livmoren, fettforkle og lymfeknuter i bekkenet, samt lymfeknuter langs hovedpulsåren. Kirurgene vil videre fjerne synlig tumorvev ellers i buken. Det kan bli aktuelt med tarmkirurgi dersom tumoren har spredd seg til tarm, og i noen tilfeller blir det også nødvendig å legge ut tarmen permanent eller midlertidig ved en stomi (utlagt tarm). Målet vil være å fjerne alt synlig tumorvev, eventuelt så mye som mulig dersom det ikke er mulig å fjerne alt.
En slik operasjon kan vare fra 90 minutter til 5-6 timer, noen ganger også lengre tid. Det vil være minst to leger som opererer deg.
Cellegiftbehandling
Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjonen. Da prøver vi å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort.
Nesten alle får cellegift etter operasjonen for å fjerne eventuelle svulstrester som er igjen. Vi gir også cellegift som tilleggsbehandling selv når alt synlig svulstvev er fjernet for å redusere risiko for tilbakefall. Første kur gis i de fleste tilfeller 3 - 4 uker etter åpen operasjon, evt. raskere ved kikkhulls operasjon.
Cellegift er også aktuelt når sykdommen har spredt seg til andre steder i kroppen eller dersom den skulle dukke opp senere.
Cellegiftbehandling ved eggstokkreft er vanligvis 6 cellegiftkurer med 3 uker mellom hver kur.
Hormonbehandling
Forskjellige former for hormonbehandling kan i noen tilfeller ha gunstig virkning på sykdommen og kan brukes når cellegiftbehandling ikke har hatt den ønskede virkning.
Immunterapi
Immunterapi kan være en aktuell behandlingsform for pasienter med kreft i eggstokker, eggledere og bukhinnen.
Væske i bukhulen
Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft, og mange dør av helt andre årsaker.
Oppfølging
Når du er ferdigbehandlet for eggstokkreft, vil du bli innkalt til jevnlige kontroller:
- de to første årene: Kontroll hver 3. måned
- fra det tredje til og med det femte året: Kontroll hver 6. måned
- etter fem år: Kontroll årlig
Kontrollen hos legen går vanligvis ut på:
- samtale med legen
- generell undersøkelse med fokus på mage og lymfeknutestasjoner
- gynekologisk undersøkelse
- blodprøve (på Ca-125) er vanlig for å oppdage eventuelt tilbakefall
- ved mistanke om tilbakefall bestiller legen gjerne CT undersøkelse eller gjør ytterligere utredning der det finnes nødvendig.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
