Endometriose, medikamentell behandling

Det finnes mange typer p-piller på markedet. Disse kan ha litt forskjellig bivirkningsprofil. Hvis du får plagsomme bivirkninger, kan det derfor være lurt å skifte merke. De fleste p-piller inneholder aktive tabletter med hormoner i 3 uker, fulgt av «sukkerpiller» (inneholder ikke hormoner) eller pille-pause i 7 dager. I denne pausen får du menstruasjon.

For å behandle smerter ved endometriose anbefaler vi p-piller som tas kontinuerlig. Du dropper da pausen og unngår å få menstruasjon.

For mange er dette en god behandling av endometriose-relaterte plager, og vil ikke påvirke din fremtidige fruktbarhet.

Kontinuerlig bruk av p-pille – fremgangsmåte:

• Når du har brukt opp de aktive tablettene på brettet (ca 3 uker), gå rett videre på neste brett. Ta én p-pille hver dag. Hvis du har p-piller med «sukkerpiller» som ikke inneholder hormoner, skal du ikke ta disse.
• Det er individuelt hvor lenge du klarer å forskyve menstruasjonen foran deg på denne måten. Småblødning etter langvarig bruk betyr at du trenger å støte av livmorslimhinnen, det vil si å ha en menstruasjon, før du blir blødningsfri igjen.
• Du fremkaller en menstruasjon ved å ta 3–4 dager pillepause. Etter pausen fortsetter du videre med en pille daglig og kan få lang blødningsfri periode før behov for neste pille-pause. 

Viktig å vite:

• Uregelmessige blødninger de første 3 månedene på p-pille er vanlig. Dersom du starter rett på kontinuerlig p-pille må du være litt tålmodig. I løpet av det første året vil rundt 80 prosent ha oppnådd blødningsfrihet.
• For sikker prevensjon må det være minst 3 uker mellom p-pille-pausene.
• Fremgangsmåten som er beskrevet gjelder kun for p-piller som inneholder samme mengde hormoner i alle de aktive tablettene. Sekvens p-piller (for eksempel Qlaira og Synfase) har forskjellig hormoninnhold i løpet av p-pillebrettet og kan ikke brukes kontinuerlig.
• Minipiller (Cerazette) er et gestagen som omtales nedenfor. Minipiller skal alltid tas kontinuerlig.

Du kan også få skrevet ut legemidler som etterligner det kvinnelige kjønnshormonet progesteron (gestagener). Gestagener kan fås i pilleform, som spiral eller p-stav, eller som en injeksjon med en sprøyte.

Hormonspiral (Levonogestrel)

Hormonspiral gir lokal frigjøring av gestagen og kommer i 3 doseringer. For endometriose anbefaler vi den med mest hormoner (Mirena™/Levosert™). De svakere hormonspiralene gir oftere mellomblødninger. Hormonspiral har også vist god effekt etter kirurgisk behandling.

Tabletter

Det finnes flere ulike typer tabletter. Her nevner vi de vanligste i Norge. Du får veiledning om bruk og dosering av legen som skriver ut medikamentene til deg. 

• Medroxyprogesteronacetat, MPA (Provera™).
  Doseres 10mg x3. Ved god effekt kan du forsøke å redusere dosen.
• Noretisteronacetat, NETA (Primolut-N™). Doseres normalt 1 tablett daglig (5 mg). NETA har både østrogen- og gestageneffekt og derfor noe bedre bivirkningsprofil enn andre gestagener.
• Dienogest (Visanne™). Medikamentet er ikke på blåresept i Norge. Du kan søke refusjon, men må da legge frem dokumentasjon på preparater du har forsøkt som du ikke kan bruke. Det kreves vanligvis at GnRH-analog og MPA (Provera, Depo-Provera) er forsøkt.
• Desogestrel (Cerazette™). Mot endometriose anbefalervi 150 mg daglig. Dette tilsvarer innholdet i 2 tabletter Cerazette™.

P-sprøyte (Depo-Provera™)

Vikestoffet er medroxyprogesteronacetat, MPA som i Provera-tabletter. Vanlig startdosering av Depo-Provera mot endometriose er en sprøyte (150mg) hver 3.–6. uke. Avhengig av respons kan dosering justeres og eventuelt settes sjeldnere. Depo-Provera kalles også p-sprøyte og settes da vanligvis hver 12. uke. Vi anbefaler at du forsøker tabletter (10 mg x 3) først, slik at du raskt kan slutte med behandlingen ved uakseptable bivirkninger.

P-stav (Nexplanon™)

Inneholder etonorgestrel og og har vist å ha effekt på menstuasjonssmerter, men har noe usikker blødningskontroll.

Tilleggsbehandling med østrogen

Gestagen omtales også som progestin. Ved høy dose og langvarig behandling med gestagener (typisk Medroxyprogesteronaceta) kan risiko for benskjørhet øke. I noen tilfeller kan det være aktuelt å gi en liten dose østrogen for å motvirke dette. Dette kalles for «addback» og omtales under avsnittet om GnRH-analoger.

GnrH-analoger er medikamenter som hemmer eggstokkenes produksjon av østradiol (østrogen). Endometriosevev aktiveres av østrogen. Reduksjon av østrogennivået i kroppen hemmer endometrioseaktivitet og lindrer derfor endometriosesmerter. Disse medikamentene forsøkes gjerne hvis annen hormonell behandling ikke har fungert godt nok. Du får veiledning om bruk og dosering av legen som skriver ut medikamentene.

De vanligste preparatene med dosering:

• Goserelin (Zoladex): Vanligvis 3,6 mg implantat hver 4. uke eller eventuelt 10,8, mg, hver 12. uke. Implantatet settes inn av lege eller sykepleier.
• Leuprorelin (Procren): Vanligvis 3,75 mg sprøyte hver 3–4. uke eller eventuelt 11,25 mg hver 12. uke. Sprøyten settes av lege eller sykepleier.
• Nafarelin (Synarela): 1 dose nesespray morgen og kveld (totalt 400 µg). Nesespray tar du selv.

Bruk:

Alle GnRH-analoger kan foreskrives på blåresept. Behandlingen bør startes under menstruasjon eller direkte fra annen hormonell behandling.

• Ved oppstart av GnRH-analog øker eggstokkene sin østrogenproduksjon en kort periode før produksjonen blir hemmet. Mange får da en forbigående forverring kalt «flare-up». Dette skjer 1–2 uker etter oppstart og kan vare opptil 2 uker. Det er da vanlig med en menstruasjonsliknende blødning og økte smerter. Behandles ved behov best med NSAIDs (betennelsesdempende medikamenter) som for eksempel Ibux eller Naproxen.
• Når østrogennivået har blitt tilstrekkelig lavt, etter cikra 4 uker, opplever de fleste «overgangsalder-plager». Det vanligste bivirkningene er hetetokter, søvnforstyrrelse og tørrhet i skjeden. Noen kan også oppleve nedstemthet. Ved betydelige plager bør du kontakte din behandler eller fastlege.
• Behandling over lengere tid (over 6 måneder) gir risiko for å utvikle beinskjørhet (osteoporose). Fysisk aktivitet og rikelig inntak av kalk og D-vitamin motvirker beinskjørhet og anbefales alle.

Tilleggsbehandling – «add-back»:

For å lindre bivirkningene og beskytte mot benskjørhet kan det være aktuelt med lavdose østrogen-gestagen preparat. Dette kan gis uten å aktivere endometriosen. Behandling med østrogen-gestagen startes ofte opp ved sprøyte nr. 2 (etter 4 uker), og avsluttes cirka 2 uker før effekten av GnRH-analog forventes å være over.

Ved behandling kortere enn 6 måneder gis add-back for å unngå plager og er derfor ikke nødvendig. Ved behandling over 6 måneder anbefales hormontilskudd for å unngå benskjørhet senere i livet.

Eksempler på tilleggsbehandling/add-back:

• Tabletter: Activelle/Cliovelle, Livial, Indivina, Primolut.
• Plaster: Estalis.
• Dersom du har hormonspiral kan du benytte Progynova 1 mg (tabl) eller Estradot 50 ug (plaster)

Varighet:

GnRH-behandlingen avsluttes vanligvis etter 3–6 måneder. Det er vanlig med kontroll eller telefonsamtale for å vurdere effekten. Når behandlingen er ferdig, anbefaler vi at du bytter til en annen type hormonbehandling som undertrykker menstuasjonen. Slik kan du forsøke å hindre at aktiviteten i endometriosen tar seg opp igjen etter nedreguleringen.