Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Ahus

Fjerning av urinblæren (Cystectomi)

Fjerning av urinblæren vil noen ganger være nødvendig i forbindelse med behandling av blærekreft (radikal cystektomi). I noen tilfeller fjernes urinblæren av andre årsaker enn kreft.

Hvorfor gjennomføres undersøkelsen/behandlingen?

Når kreften har vokst inn i blærens dypere vegglag (muskellaget) eller truer med å gjøre det, kan man ikke helbrede sykdommen bare ved en operasjon gjennom urinrøret (TUR-B). Helbredelse oppnås da best ved å fjerne hele urinblæren. Radikal cystektomi er et omfattende inngrep, og flere forhold har vært vurdert før det ble bestemt å anbefale deg denne operasjonen. Vår anbefaling er gitt på bakgrunn av et såkalt tverrfaglig møte med flere spesialister. I dette møtet er det blant annet vurdert om du skal anbefales cellegift før operasjonen etter visse nasjonale og internasjonale retningslinjer. Det er da viktig å være klar over at behandlingen av kreftsykdommen begynner idet man starter med cellegift og ikke først når operasjonen utføres.

Hvordan foregår behandlingen/undersøkelsen?

Operasjonen radikal cystektomi omfatter flere trinn og er en såkalt «åpen operasjon»

Hos mannen fjernes i tillegg prostata og sædblærer. En sjelden gang fjernes også den delen av urinrøret som går gjennom penis, men dette vil senere ikke bli synlig fra utsiden. Hos kvinnen fjernes livmoren, eggstokkene og litt av skjeden. Hos kvinner, som ennå ikke har kommet i overgangsalder, kan likevel eggstokkene bevares.

Det første spredningsstedet for blærekreften er oftest lymfeknutene i bekkenet i nærheten av blæren. Lymfeknutene i dette området vil rutinemessig bli fjernet, selv om røntgenundersøkelser før operasjonen (CT eller MR) ikke har gitt mistanke om spredning. Hensikten med denne fjerningen er å vurdere sykdomsutbredelsen, behandle evt. minimal spredning, og for å avgjøre hvem som har behov for videre behandling (cellegift eller stråling). Svaret på den mikroskopiske undersøkelsen av lymfeknutene foreligger først en tid etter operasjonen. Fjerning av disse lymfeknutene vil svært sjelden medføre ettervirkninger som for eksempel hevelse i beina (lymfødem).

Når urinblæren er fjernet, må man lage ny vei for urinen ut av kroppen. Til dette har vi to mulige løsninger. Ved begge metoder brukes noe av tarmsystemet til å lage nytt urinsystem. Her kan kort nevnes følgende:

  • Ved den mest anvendte metoden kommer urinen ut i en pose på magen via et kort stykke av tynntarmen («Bricker-urostomi»)

  • Ved den andre metoden lages en ny blære av tynntarm, som kobles til urinrøret, slik at man kan late vannet normal vei («Studer-blæresubstitutt»/neoblære)

Det er flere forhold som avgjør hvilken løsning du skal ha. Dette vil bli bestemt etter at du har fått informasjon om mulighetene og diskutert disse med kirurgen. Man må være forberedt på at den planlagte løsningen for urinsystem må endres til et annet system hvis det er forhold under operasjonen, som gjør dette nødvendig.

Det er flere forhold som avgjør hvilken løsning du skal ha. Dette vil bli bestemt etter at du har fått informasjon om mulighetene og diskutert disse med kirurgen. Man må være forberedt på at den planlagte løsningen for urinsystem må endres til et annet system hvis det er forhold under operasjonen, som gjør dette nødvendig.

Henvisning og vurdering

Det er sjelden fastlegen henviser direkte til fjerning av urinblæren. Som oftest vil fjerning av urinblæren være aktuelt først etter en grundig utredning i spesialisthelsetjenesten.

Før

Trening

Det er viktig at du holder deg i best mulig form før operasjonen. Trening før innleggelse vil kunne påvirke resultatet og vil lette rehabiliteringen etter operasjonen. Ved smerter anbefales det å bruke smertestillende for å kunne opprettholde aktivitetsnivået.

Røyking og alkohol

Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Røyking forsinker sårtilhelingen. Vi anbefaler derfor at du holder opp med å røyke og inntar minst mulig alkohol før operasjonen. Når du er innlagt kan du få nikotinplaster.

Kosthold

Overvekt øker også risikoen for komplikasjoner. Hvis du er overvektig er det gunstig om du forsøker å redusere vekten, helst med hjelp av en kombinasjon av kost og mosjon. Anbefalt hastighet for vektnedgang er 0,5-1 kg i uka, helst ikke raskere. Dette gjør at du bevarer mest mulig muskelmasse som du trenger for opptrening etter operasjon. Det er også viktig å spise nok protein før og etter operasjon, og det er derfor viktig å inkludere disse matvarene i kosten: egg, meieriprodukter, kjøtt, fisk og gjerne bønner og linser.

Det vil bli vurdert for hver enkelt pasient om det er behov for nye røntgenundersøkelser eller andre undersøkelser før inngrepet/operasjonen.

Under

Du blir tatt imot av anestesi- og operasjonssykepleier som følger deg inn til operasjonsstua. Her legger du deg på operasjonsbordet og får tilkoblet overvåkningsutstyr slik at vi kan følge godt med deg under operasjonen. Det vil hele tiden være anestesisykepleier til stede som følger med hvordan du har det.

Etter at operasjonen er avsluttet vil anestesi/operasjonspersonell forflytte deg til en oppvåknings- eller intensivenhet. Her er det hele tiden sykepleiere som overvåker deg. Du vil bli tilkoblet overvåkningsutsyr som følger med at du har det bra. Når observasjonstiden er over og du føler deg i god form vil du bli overflyttet til sengepost.

Etter

Du kan forvente å være på sykehuset i 7-14 dager. Du vil kunne våkne med flere slanger og dren, dette fordi:

  • Dren/slange i bukhule for å følge med på eventuell blødning, tømme sår/lymfevæske, fjernes oftest etter 1-2 dager.
  • Stenter i urinleder/gjennomskjøt mellom urinledere og ny urinavledning for å gi skjøten fred til å gro, og sikre drenasjen fra nyrebekkenet.
  • Stenter som kommer ut av urostomi (Bricker) vil bli skylt på tre ganger daglig. Disse fjernes etter cirka 10-12-14 dager.
  • Epidural: kateter i ryggen for smertelindring. Fjernes vanligvis etter ca. fem dager, etter dette går man over på morfintabletter.

Det blir lagt inn et kateter til din nye urinblære. Her vil det bli skyllet fra en til flere ganger i døgnet. Det er viktig at systemet holdes åpent. En blære laget av tarm produserer slim som kan tette kateteret. Innvendig i urinlederne har du to stenter som skal fjernes på operasjonsstuen.

Sår

Huden er lukket med metallklips, disse fjernes vanligvis etter 14 dager.

Kost og drikke

Etter inngrep i bukhulen stopper tarmfunksjonen opp noen få dager. Den begynner å komme i gang etter ca. 2 til 5 dager, men her er det individuelle variasjoner. Når tarmene begynner å arbeide igjen, kan man kjenne kolikksmerter «luftsmerter) selv om smerten i operasjonsåret er godt lindret.

Aktivitet hjelper for å få luften til å komme ut og magen i gang.

Du vil allerede samme dag som operasjonen få litt å drikke hvis du ikke kjenner deg kvalm. Tyggegummi vil også kunne stimulere magesekken til å komme i gang igjen. Etter hvert vil du kunne spise litt forsiktig. For å unngå kvalme, stinn mage og forstoppelse serverer vi ikke tung eller mye mat, og det er viktig at du selv kjenner etter hva du tåler av mat og drikke. Så lenge det er nødvendig vil du få tilskudd av væske i blodårene. Det tar som regel dager, noen ganger uker, før magen fungerer helt igjen.

Søvn og psykiske forhold

Gi oss beskjed om du har behov for innsovningstablett eller en beroligende tablett. Det er ikke uvanlig å kjenne seg engstelig, urolig og/eller ha problemer med å sove.

Aktivitet

For å forebygge blodpropp og lungebetennelse er det viktig med aktivitet. Er du i form til det vil du allerede om kvelden operasjonsdagen få hjelp til å sitte på sengekanten.

Ved behov vil du også få hjelp av en fysioterapeut.

  • PEP-fløyte blåses i for å få åpnet lungene ordentlig.
  • Noen pasienter får brokkbind for å beskytte såret på magen mot bukpress.
  • Du får under hele oppholdet daglig en liten sprøyte med blodfortynnende medisin (Fragmin) i mageskinnet. I tillegg må du røre på beina og bevege deg i sengen.

Ettervirkninger knyttet til fjerning av organer

Noen av de fysiske ettervirkningene er knyttet til fjerning av organer (urinblære, innvendige kjønnsorganer og lymfeknuter), mens andre kommer som følge av det nye urinsystemet du har fått.

Nedenfor nevnes ettervirkninger som følge av fjerning av organer.

Nervene som styrer ereksjonsmekanismene i penis går svært tett på prostata og sædblærer som fjernes sammen med blæren. I utvalgte tilfeller kan man forsøke å bevare disse nervene, men dette må vurderes opp mot muligheten for å få fjernet all kreftsykdommen. De fleste menn må derfor regne med at ereksjonsevnen blir tapt eller redusert etter cystektomi. Vi vil gjerne forsøke å hjelpe deg med dette problemet og vil snakke om dette med deg både før og etter operasjonen, og vi kan tilby henvisning til uroterapeut for oppfølgning rundt seksualfunksjon.

Radikal cystektomi hos kvinner omfatter også fjerning av noe av skjedeveggen, slik at skjeden kan bli noe kortere og trangere i en tid etter operasjonen. Skjeden er imidlertid tøyelig, og vanligvis fjernes så lite at dette ikke behøver å hindre seksuell aktivitet på sikt. Hvis skjeden blir særlig trang, er det mulig å foreta utblokking av denne. Er skjeden plagsomt tørr, kan smørende gel anvendes.

Vi vil gjerne forsøke å hjelpe deg med dette problemet og vil snakke om dette med deg både før og etter operasjonen, og vi kan tilby henvisning til uroterapeut for oppfølgning rundt seksualfunksjon.

Eggstokkene produserer østrogen og hvis disse fjernes opphører denne produksjonen. Yngre kvinner, som ennå ikke har kommet i overgangsalder og som får fjernet eggstokkene, vil derfor tilbys østrogentilskudd som tablett eller som plaster.

Noen menn opplever at pungen og penis hovner opp noen dager etter operasjonen. Heldigvis er dette oftest et forbigående fenomen.

Mange har hørt om plager med hevelse i bein eller arm etter fjerning av lymfeknuter i forbindelse med kreftoperasjoner. Lymfedrenasjen fra beina går ikke gjennom de lymfeknuteområdene vi normalt fjerner ved denne operasjonen. Lymfehevelse i beina (lymfødem) forekommer derfor svært sjeldent etter radikal cystektomi.

Ved utskrivelse

Lengden av sykehusoppholdet etter denne operasjonen vil variere fra ca. 1 ½ til vel 2 uker. Før du blir skrevet ut, vil du få opplæring i stell av din nye urinavledning.

  • Ved såkalt urostomi, blir man noen ganger henvist til kontroll hos stomisykepleier - som er en spesialsykepleier med kompetanse på stell av stomier.
  • Du vil få blå resept på det utstyret du trenger gjeldende for ett år av gangen.
  • Du skal også sette en blodfortynnende sprøyte i magen i ca. 2-3 uker etter utskrivelsen. Du vil få opplæring og blå resept på blodfortynnende sprøyter.
  • Hvis du fortsatt er i arbeid, må du regne med 1-2 måneders sykmelding. Dette avhenger av hva slags arbeid du har. Sykmelding ut over den vi har gitt deg kan du avtale med fastlegen din.

Når du kommer hjem, kan du være i helt vanlig daglig aktivitet både inne og ute med for eksempel turgåing. Det er imidlertid viktig at du unngår tunge løft (mer enn ca. 10 kg) og annet fysisk tungt arbeid de første 2-3 månedene etter operasjonen for å unngå brokk i operasjonssåret og brokk ved siden av urostomien hvis du har en slik løsning. Av samme grunn er det viktig at du unngår treg mage slik at du må presse hardt for å få avføring. Dette kan du unngå ved å være i aktivitet, drikke godt, spise grov og fiberrik kost og svisker. Hvis man tidligere har vært plaget med treg mage kan det være gunstig å bruke bløtgjørende mikstur (laktulose), som man får reseptfritt på apoteket. Noe vekslende diaré og forstoppelse er ikke unormalt den første tiden etter at man har kommet hjem.

Kontroll

Første kontroll etter operasjonen er etter 6 uker. Til den kontrollen blir det tatt en diureserenografi, som er en røntgenundersøkelse der man bruker et radioaktivt stoff for å kartlegge avløpet fra nyrene dine.

Det skal i tillegg tas blodprøver.

Til denne første kontrollen er tanken at man har fått endelig rapport fra patologisk avdeling for det vevet som er blitt fjernet med tanke på videre oppfølgning.

I de fleste tilfeller blir neste kontroll etter nye 6 måneder, da med CT-undersøkelse i tillegg.

Dersom det mellom kontrollene kommer blod i urinen, gjentatte urinveisinfeksjoner, flankesmerter, forverring av nyrefunksjon bør fastlege vurdere henvisning til oss.