Hjertesvikt

Utredning av hjertesvikt kan være vanskelig, men det er viktig å stille riktig diagnose fordi tilstanden innebærer livslang oppfølging og behandling.

For å stille diagnosen hjertesvikt må tre kriterier oppfylles:

• Du har tegn og symptomer på hjertesvikt: tung pust, hevelser i bena og redusert arbeidstoleranse
• Du har forhøyede nivåer av en blodprøve på hjertestress (BNP)
• Det er holdepunkter for strukturelle eller funksjonelle forstyrrelser ved avbilding av hjertet, vanligvis med ultralyd (ekkokardiografi)

Tung pust og redusert arbeidstoleranse er også vanlige symptomer ved lungesykdommer, fedme, lav blodprosent og en rekke andre lidelser. En viktig del av utredningen er derfor å utelukke andre tilstander som gir disse symptomene.

Vi kan få en mistanke om hjertesvikt ut fra sykehistorien og kartlegging av helsen din. Deretter tar vi som oftest blodprøver og EKG. Vi må så ta en ultralyd av hjertet for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. Deretter følger undersøkelser med tanke på å finne årsaken til hjertesvikten.

Det finnes mange årsaker til hjertesvikt. De vanligste årsakene er:

• nytt eller gammelt hjerteinfarkt
• hjertemuskelsykdom (kardiomyopati) som kan være genetisk betinget
• sykdom i hjerteklaffene
• hjerterytmeforstyrrelser

Hjertets pumpefunksjon avtar med alderen, og eldre mennesker kan derfor ha lettgradig hjertesvikt som følge av den normale aldringsprosessen. En rekke tilstander og sykdommer som ikke rammer hjertet direkte kan forverre eller fremkalle svikt, særlig høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser og stoffskiftesykdommer.

EKG hører med ved mistanke om hjertesvikt. Legen ser blant annet på hjerterytme og hjertefrekvens, overledning av elektriske impulser og tegn på hjerteinfarkt (gammelt eller nytt). Det er sjelden at EKG er helt normalt ved hjertesvikt.

EKG

Blodprøver er viktige for å stille diagnose, vurdere alvorlighetsgrad og for å følge utviklingen.Den viktigste blodprøven er BNP eller NT-proBNP som sier noe om stress på hjertet. I tillegg bør du få en bred utredning som inkluderer hemoglobin, hvite blodlegemer, blodplater, elektrolytter, nyre- og leverfunksjonsprøver, stoffskifteprøver, prøver for sukkeromsetning (HbA1c) og fettstoffer, inkludert kolesterol.

Blodprøve

De fleste pasienter med mistenkt hjertesvikt bør undersøkes med ultralyd av hjertet, såkalt ekkokardiografi. Dette er en undersøkelse som tar omtrent en halv time. Du ligger vanligvis på siden på en benk mens undersøkeren beveger en ultralydprobe på utsiden av brystet. Ved hjelp av den tar man levende bilder som kan brukes til å vurdere hjertets størrelse og funksjon.

Ultralyd av hjertet

Røntgen av brystkasse (toraks) kan gi viktig informasjon om hjertestørrelse og eventuell lungesykdom, lungestuvning eller væskeansamling.

Røntgen av lungene

Hjertekateterisering med kransåreundersøkelse, såkalt koronar angiografi, kan være nødvendig for å bestemme om hjertesvikten skyldes trange kransårer, og om dette i tilfelle skal behandles. 

Koronar angiografi

Gangtest er en enkel test som gir et brukbart inntrykk av fysisk funksjonsnivå. Du går så langt du kan i 6 minutter og vi noterer avstanden du går. En distanse under 300 meter er uttrykk for sikkert redusert funksjon, mens unge mennesker gjerne klarer over 600 meter. Testen kan kombineres med måling av oksygenmetning. Den faller sjelden ved hjertesvikt, mens vi oftere ser et fall i oksygenmetning ved lungesykdom.

Gangtest

Andre undersøkelser

Computertomografi (CT) og magnetisk resonansbilleddannelse (MR) kan gi verdifull tilleggsinformasjon om hjertesykdom, og brukes hos enkelte pasienter for å finne ut hva som ligger bak hjertesvikten.

CT

MR

Arbeidsbelastning med måling av oksygenopptak er nyttig både for diagnose, vurdering av prognose og oppfølging av pasienter med hjertesvikt. Dette gjøres best på ergometersykkel eller tredemølle.

Arbeids-EKG

Høyresidig hjertekateterisering brukes av og til for å måle trykkforholdene i hjertet og kan kombineres med vevsprøver (biopsi) fra hjertemuskel for å finne en presis årsak til hjertesvikt.

Hjertekateterisering

Langtidsregistrering av hjerterytmen gjøres hos pasienter hvor legen mistenker hjerterytmeforstyrrelse. Du får satt på et EKG-apparat som du kan ha i snor rundt halsen eller i beltet, og som er koblet til elektroder på kroppen. Apparatet tas av etter ett til syv døgn.

EKG - langtidsregistrering

Behandlingen ved hjertesvikt har som mål å korrigere årsaker til hjertesvikt og avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre Det er også viktig å behandle relaterte tilleggssykdommer som høyt blodtrykk og diabetes best mulig. Det er tre hovedtyper av behandling: Livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgiske eller kateterbaserte inngrep.

Du bør følge livsstilsråd og de fleste bør i tillegg bruke hjertesviktmedikamenter. Kirurgiske inngrep eller kateterbaserte inngrep er aktuelt for å korrigere spesifikke årsaker til hjertesvikt, slik som klaffefeil eller tette kransårer.

Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i dagliglivet og dermed redusert livskvalitet. Kunnskap om sykdommen og om enkle prinsipper som kan redusere symptomer og plager er derfor viktig for både deg og dine pårørende. Du må selv ta ansvar for sykdommen og bør følge de råd som blir gitt med tanke på egenbehandling. Dette er ofte det viktigste tiltaket du kan gjøre for å unngå hyppige sykehusinnleggelser.

Hjertesvikt - livsstilsbehandling

Store studier har vist bedring av både symptomer og prognose ved bruk av moderne medisiner mot hjertesvikt.

Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Kirurgisk og kateterbasert behandling er aktuelt der det er en spesifikk (del)årsak til hjertesvikten som lar seg korrigere, eller der symptomene og prognosen er svært dårlig uten hjertekirurgi, innsetting av hjertestarter, hjertesviktpacemaker eller hjertepumpe.

Biventrikulær pacemaker (CRT= cardiac resynchronizaton therapy) tar sikte på å synkronisere sammentrekningen av hjertet. Vi bruker tre ledninger, en til høyre forkammer, og en til hvert av hjertekamrene. Personer som er aktuelle for dette har vedvarende symptomer tross adekvat medikamentell behandling, betydelig redusert pumpefunksjon og brede hjertekomplekser i EKG.

Hjertesviktpacemaker (CRT-P) – innleggelse

En implanterbar hjertestarter (ICD), er en pacemaker som kan gi støt med høy energi (20-30 Joules) slik at en alvorlig hjerterytmeforstyrrelse avbrytes. ICD er dermed en «forsikring» som kan benyttes hos personer med høy risiko for å utvikle slike hjerterytmeforstyrrelser. ICD er aktuelt hos personer som har overlevet hjertestans, eller personer med betydelig redusert pumpefunksjon. Mange som er aktuelle for ICD vil også ha nytte av CRT, og det finnes innretninger med begge modaliteter, såkalt CRT-D.

Hjertestarterinnleggelse

Kirurgisk behandling

Mange med hjertesvikt vil før eller senere få kartlagt blodforsyningen til hjertet med hjertekateterisering eller CT. For noen kan det være aktuelt å bedre blodforsyningen enten med koronar by-pass eller PCI.

PCI gjøres som en forlengelse av koronarangiografi, som er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer (se utredning). PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier.

Utblokking av kransarterier (PCI)

By-pass-operasjon er et større kirurgisk inngrep i full narkose. Brystkassen åpnes og overfladiske årer fra leggen eller årer fra innsiden av brystkassen brukes for å omgå de trange områdene av kransårene.

Dersom klaffesykdom er en viktig årsak til hjertesvikten din eller klaffelidelsen bidrar til symptomer, kan det bli aktuelt å behandle klaffesykdommen. Tradisjonelt har dette vært utført med åpen hjertekirurgi i full narkose, men klaffeutskiftning kan nå også gjøres med kateterteknikk. Valg av metode bestemmes individuelt for hver enkelt pasient.

Hjerteklaffoperasjon

Mange pasienter med akutt hjertesvikt trenger forbigående behandling med forskjellige typer hjertepumper mens de ligger på sykehuset. Et lite utvalg av pasienter med hjertesvikt og svært dårlig prognose kan få lagt inn en kunstig hjertepumpe som du kan leve et relativt normalt liv med i påvente av en hjertetransplantasjon, eller dersom hjertetransplantasjon av ulike grunner ikke er aktuelt.

Hos noen pasienter med hjertesvikt i endestadiet, dårlig prognose og god organfunksjon for øvrig er hjertetransplantasjon et alternativ når legene ikke når målet med annen behandling. Hjertetransplantasjon gjøres etter svært omfattende utredning og krever livslang innsats både fra pasienten og fra helsevesenet.

Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Oppfølgingen blir tilpasset hver enkelt person. Mange pasienter blir symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen.

Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig. De fleste stabile pasienter med lette symptomer kan gå til kontroll hvert halve år. Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset.

Pasienter med kunstige hjerteklaffer, pacemaker, hjertestarter, kunstig hjertepumpe eller hjertetransplantat følger egne oppfølgingsrutiner.　

Livskvalitet, symptombyrde, funksjonsnivå og prognose blir bedre av egeninnsats. Har du først fått hjertesvikt, har du i de fleste tilfellene en kronisk sykdom som krever livslang innsats for å unngå årsaker til hjertesviktforverring og for å holde kroppen i form.