Nevroborreliose
Nevroborreliose er en infeksjon i nervesystemet som kan overføres til mennesker ved flåttbitt. Symptomene oppstår vanligvis 4-8 uker etter flåttbittet. Symptomene kan variere noe, men det mest typiske er betennelse i hjernehinner og nerverøtter. Nevroborreliose kan i tillegg gi nedsatt allmenntilstand med influensalignende symptomer som hodepine, lysskyhet, nakkestivhet, slapphet og tretthetsfølelse. Dette gjelder særlig barn. En sjelden gang kan sykdommen gi betennelse i de sentrale delene av nervesystemet, hjernebetennelse eller ryggmargsbetennelse.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen som henviser til utredning hos spesialist. Det er vanlig å bli henvist til nevrolog eller infeksjonsmedisiner. Barn under 18 år henvises til barneavdelingen. På bakgrunn av fastlegens opplysninger får du beskjed om time. Dersom det er sterk mistanke om akutt nevroborreliose bør du få time i løpet av noen dager.
Utredning
Ved mistanke om nevroborreliose ser vi etter betennelse i nervesystemet. For å stille en sikker diagnose er det nødvendig å ta både blodprøve og spinalvæskeprøve. Dannelsen av borrelia-spesifikke antistoffer kan ta opptil 6–8 uker og det er viktig å være oppmerksom på at dersom prøven blir tatt tidlig i forløpet, kan antistoff-testene være negative i blodet. I noen tilfeller finner man antistoffer i spinalvæsken, men ikke i blodet.
Av og til finner man også gamle antistoffer som henger igjen fra tidligere smitte med borreliabakterien, men som ikke har noe med den aktuelle sykdomstilstanden å gjøre. Dette understreker at det er viktig å ta hensyn til det aktuelle sykdomsbildet og gjennomføre en spinalvæskeprøve før man stiller eller utelukker nevroborreliose-diagnosen. Antistoffsvar må derfor alltid vurderes sammen med andre tegn til betennelse i nervesystemet og betennelsesforandringer i spinalvæskeprøve som betennelsesceller.
Noen ganger må vi også ta MR for å utelukke andre tilstander i nervesystemet.
Behandling
Vi behandler vanligvis en sikker eller mulig akutt nevroborreliose med doksysyklin tabletter i to–tre uker. Ved helt spesielle tilfeller gis intravenøs behandling. Ofte blir smerter og lammelser raskt bedre når antibiotikabehandling er startet.
Noen ganger er det nødvendig å gi tilleggsbehandling med smertestillende medikamenter mot nervesmerter den første tiden. Her kan visse typer epilepsimedisiner fungere godt.
Oppfølging
De fleste føler seg mye bedre i løpet av dager eller få uker etter at antibiotikabehandlingen er begynt. Selv om studier viser at de fleste blir helt friske igjen etter infeksjonen, kan noen ha restplager i uker eller måneder etter avsluttet antibiotikabehandling.
Dersom du har opplevd ansiktslammelse i forbindelse med borreliosen kan du for eksempel være plaget med skjevt smil, økt tåreproduksjon eller problemer med å lukke øyet. Andre kan være plaget med nervesmerter, følelsesforstyrrelser i huden, eller bevegelsesforstyrrelser som gangproblemer eller skjelvinger i hånden. Slike restplager antas å skyldes at nervene har fått en skade som ikke leges med en gang bakterien er ute av kroppen. Heldigvis er slike restplager oftest av mild karakter og bedrer seg over tid. Hvor lang tid dette tar varierer fra person til person, og en sjelden gang kan skaden i nerven være permanent.
Risiko for å få langvarige plager kan øke dersom du ikke får antibiotikabehandling, eller det tar lang tid før du får behandling. Mange kan i tillegg oppleve symptomer som utmattelse, tretthet og kognitive problemer den første tiden etter en infeksjon med nevroborreliose. Slike plager er vanlige etter kraftige infeksjoner og kan påvirke dagligliv og livskvalitet. Det er derfor viktig at du får god informasjon om at dette kan skje. Ofte kan det være behov for en kontroll etter tre måneder, spesielt ved vedvarende symptomer. Råd og videre tiltak kan da iverksettes.
Fornyet antibiotikabehandling har ikke effekt på restplager, fordi selve infeksjonen ikke lenger er tilstede. Rehabiliterende tiltak med fokus på symptomer som tretthet og smerter kan være til god hjelp for mange. I tillegg er det viktig å utelukke andre mulige årsaker til plagene.