Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Operasjon av lungekreft

Operasjonen fjerner kreftsvulsten i lungen ved å fjerne den delen av lungen hvor kreftsvulsten sitter. Nærliggende lymfeknuter blir også fjernet. Hos noen kan det være nok å fjerne en mindre del av lungen, hos andre kan det være nødvendig å fjerne hele lungen på én side. Operasjonsmetodene vi bruker er kikkhullsteknikk eller åpen operasjon. Ved åpen operasjon åpner vi opp brystkassen mellom ribbeina. Ved kreftsykdom andre steder i kroppen, med spredning til lunge (lungemetastaser), fjerner vi som regel bare svulsten, med noe av lungevevet rundt.

Før

Innleggelsesdagen

På innleggelsesdagen skal du ha en innkomstsamtale med sykepleier, lege og vakthavende kirurg. I tillegg vil fysioterapeuten komme og informere om aktivisering etter operasjonen.

Før operasjonen vil du få informasjon av kirurgen som skal operere deg, og anestesilegen som skal gi deg narkosen.

Du har anledning til å ha med pårørende når du mottar informasjon.

Du skal ta blodprøver, røntgen av lungene dine og hjerterytmeprøver (EKG).

Forberedelser kvelden før operasjonen

  • Operasjonsområdet blir barbert.
  • Dersom du ikke har hatt avføring i løpet av dagen, vil du få et lite klyster om kvelden.
  • Du skal dusje og vaske håret før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe.
  • Du må fjerne neglelakk og sminke.
  • Du får tilbud om sovemedisin om kvelden av nattevakten.
  • Fra midnatt skal du faste, det vil si ikke spise, drikke, røyke, snuse, tygge tyggegummi eller suge på pastiller.

Alt dette står mer detaljert i innkallingsbrevet ditt.

Forberedelser operasjonsdagen

Hvis du bruker tabletter på morgenen, får du disse av sykepleieren, hvis ikke annet er avtalt. Det kan være litt forandringer fra det du vanligvis tar på grunn av den forestående operasjonen. Selv om du faster, kan du svelge tablettene med litt vann.

Før operasjonen får du beroligende medisiner.

Tannproteser tas ut før operasjonen.

Under

Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt imot av legen og sykepleieren som skal gi deg narkose. Vi legger inn små tynne plastrør (kanyler) på armene dine, og anestesilegen legger eventuelt inn et tynt plastrør i ryggen (epiduralkateter). Epiduralkateteret blir brukt for å gi smertestillende medisiner under og etter operasjonen.

Etter at du har sovnet, vil anestesipersonalet legge et rør i luftrøret ditt for å koble deg til en pustemaskin (respirator) som hjelper deg til å puste under operasjonen. Vi legger også et urinkateter inn i urinblæra. Dette gjør vi for å kunne overvåke og behandle deg best mulig under og etter operasjonen.

På slutten av operasjonen legger kirurgen inn et rør (thoraxdren) for å drenere luft og væske fra operasjonssåret. Når du er våken og stabil nok, fjerner vi røret i halsen, og du puster selv.

Etter

Etter operasjonen blir du flyttet til intensivavdelingen, og deretter til overvåkningen.

Du vil være koblet til en del utstyr og slanger, slik at vi blant annet kan observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. I tillegg observerer vi om det er luft- og væskelekkasje fra sårhulen via thoraxdrenet. Hvor mye luft og væske som kommer, vil avgjøre hvor lenge du trenger dette drenet. Før vi fjerner drenet, tar vi som regel et røntgenbilde av brystkassen din.

Andre eller tredje dag etter inngrepet vil vanligvis det meste av slanger og ledninger bli fjernet. Du flytter da til et vanlig rom på sengeposten.

 

Etter operasjonen bør du variere stillinger i sengen for å fremme god lungefunksjon. Du vil allerede på operasjonsdagen få hjelp til å sitte på sengekanten, og til å stå ved sengen dersom du er i stand til det.

Fysioterapeuten går gjennom pusteøvelser og snakker med deg om hvor viktig det er med egenaktivitet. Egenaktiviten bidrar til å forebygge komplikasjoner, og gjør at du kommer raskere i form.

Det er vanlig å ha smerter og nummenhetsfølelse i sårområdet etter inngrepet. Graden av smerte vil variere, men blir vanligvis mindre i løpet av den første uken etter operasjonen.

For å lindre smerten i operasjonssåret, vil de fleste få ryggmargsbedøvelse, epiduralbedøvelse (EDA). Du kan også få andre smertestillende medisiner. Det er nødvendig med god smertelinding for at du skal kunne puste dypt, hoste og være i aktivitet. Si fra til sykepleier om du har vondt, slik at du får tilstrekkelig smertestillende.

Uansett om vi fjerner mye eller lite av lungen, vil operasjonssnittet ved åpen kirurgi stort sett være det samme. Derfor forventes  det samme ubehaget/smertene etterpå.

Det er vanlig å få noe smerte/ubehag i skulderen etter operasjonen. Dette på grunn av stillingen armen ligger i under operasjonen.

Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Etter en lungeoperasjon kan slim samle seg opp i luftveiene. Du skal derfor drive pusteøvelser og opphosting av slim regelmessig. Noe slimdannelse i luftveiene, og av og til væskeansamling i lungesekken, gjør at du lett kan føle deg kortpustet under trening/daglig aktivitet. Pusten vil gradvis bedre seg. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk.

Dette er noe av det fysioterapeuten vil snakke med deg om etter operasjonen.

Etter tre til fire dager er sårkantene tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke etter dusjen, så legger vi på ny bandasje. Vi kontrollerer sårene regelmessig. Såret er vanligvis lukket med tråd som vil forsvinne av seg selv. Unntaket er de stingene som står igjen etter festet av thoraxdrenet. Stingene etter drenet skal fjernes ca. 2 uker etter operasjonen. Det vil bli gjort på lokalsykehuset ditt, eller du kan få fjernet dem hos fastlegen din.

Pasientorganisasjoner og tilbud

Kreftforeningen

Lungekreftforeningen

Vardesenteret

Pusterommet – Aktiv mot kreft

Vær oppmerksom


Kontakt avdelingen om du får noen av disse plagene: ​

  • tung pust
  • blødning i såret
  • væsking fra såret
  • økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • økende hevelse i ett eller begge beina
  • sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • svimmelhet eller besvimelse
  • ​feber

​Blir du akutt syk, ring 113.