Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Ahus

Snakk med barn og unge om psykisk helse

Vi oppfordrer alle til å snakke om psykiske utfordringer med barna sine, men det kan være vanskelig. Med mer kunnskap om psykisk helse kan det bli lettere å ikke bare snakke om det, men også be om hjelp, både for deg selv og familien din.

​Hva er psyke?

Psyke er tankene og følelsene våre, og de bor i hjernen. Psyken vår er ulik, og påvirker måten vi uttrykker våre tanker og følelser på. Det er lurt å ha litt kunnskap om psykisk helse, slik kan du hjelpe både deg selv og andre med å ta godt vare på den. 
God psykisk helse kan forstås som at du trives i hverdagen din, at du føler tilhørighet og mening i livet, og at du takler vanlige utfordringer som dukker opp. Hvordan du har det psykisk, kan endre seg fra dag til dag, og over tid. De fleste opplever at den psykiske helsa varierer gjennom livet.

Angst, depresjon, spiseforstyrrelse, selvskading, bipolar lidelse, schizofreni, psykose, post traumatisk stresslidelse, tvangslidelse og fobier.
Listen over er navn på noen psykiske lidelser og diagnoser. Felles for disse er at de påvirker og kan endre måten du tenker, føler og handler. Ofte kan du føle at du ikke orker eller får til å gjøre de tingene en pleier å gjøre når du har en psykisk lidelse.
Det er veldig vanlig at psykiske lidelser kan være vanskelig å forstå, ikke minst for den som selv har den. Det er ikke alltid lett å sette ord på hva som skjer med en selv. 

Kultur kan påvirke hvordan vi snakker om psykiske helse. For noen kan det være enklere å forstå og snakke om fysiske skader, som et brukket ben, enn å snakke om psykiske utfordringer. 

For å forstå psykiske lidelser kan man gjerne sette et navn på det, akkurat som vi gjør med ulike sykdommer i kroppen.​

  • Mange negative tanker om seg selv og andre.
  • At livet oppleves mer mørkt, skremmende, vanskelig å leve.
  • At man er mer sliten, lettere sint på seg selv eller andre, er trist og lei seg. 
  • At man blir veldig redd for ting som man ikke har vært redd for tidligere.
 
 

Barn og ungdom merker når søsken sliter

Vi vet at barn og unge pårørende legger merke til når søsken for eksempel:

  • mister interesse for ting som vanligvis gjør dem glade, og samtidig er mye mer triste enn vanlig
  • blir redde og bekymret for små ting som de ikke var redde for før
  • blir redde for å forlate huset og vil helst bare være inne hos seg selv
  • er mer slitne og må ligge mye på sofaen
  • ikke orker å gå på skolen
  • klarer ikke å spise mat, eller spiser mye og kaster det opp igjen
  • skader seg selv på forskjellige måter fordi en har så vonde tanker, følelser inne i seg
  • gjør de samme tingene om igjen og om igjen, mye mer enn normalt
  • har oftere, raskere og kanskje mye større humørsvingninger enn før, for eksempel at barna er mye mer sinte eller triste, eller om humøret svinger fra å være overlykkelig til å kjenne seg helt elendig
  • tror en har blitt magisk, eller at alle er ute etter å skade en
  • ikke vet hva som er virkelig av det de ser og hører

Det er ikke alltid lett for barn og unge å skjønne at oppførselen eller adferden til søsken handler om psykisk lidelse og det vises ikke alltid på barn og unge at de bekymrer seg for søsken som har det vanskelig. Barn og unge kan være redde for at søskenet skal få det vanskeligere dersom de sier noe, og derfor kan de holde følelser og tanker for seg selv.

I mange kulturer er det ikke vanlig at foreldre snakker med, og eller informerer barna om lidelser i familien. Det er også vanlig at foreldre tenker at de skåner barna ved å ikke si noe. 

Selv om barn og unge kan synes det er vanskelig å høre om lidelser, sykdommer, forteller barn og ungdom at det likevel er en lettelse for de å forstå det som skjer rundt seg. En samtale gir barn og unge en mulighet til å få snakke om det de lurer på. 
Barn og unge kan lure på om det er noe de selv har gjort feil, når søsken endrer seg og ikke er som før.

Barn og unge kan også begynne å lure på om de selv også kan begynne å slite på samme måte, eller om søskenet noen gang blir «friske».

Når barn og unge forstår mer av det som skjer, blir deres hverdag tryggere og mer forutsigbar. Åpenhet kan gjøre det lettere for hele familien å finne gode måter å være sammen på, og å få utnyttet de gode dagene til å gjøre hyggelig ting sammen. En felles forståelse og en plan på å takle de vanskelige dagene er god omsorg til hele familien.

Under finner du tips til hva du kan si til barna.

Når du som forelder skal snakke åpent om psykiske utfordringer, kan du for eksempel begynne med å fortelle hva du selv vet om situasjonen.
 
Deretter kan du stille spørsmål som begynner med hva eller hvordan barna opplever situasjonen. Du kan for eksempel si: 

«Jeg vet at storebror har vært veldig trist og lei seg i det siste, og jeg lurer på hvordan du har det når du er sammen med storebror?» 

Da inviterer du barna til å fortelle om situasjonen ut i fra hvordan de opplever den. Lytt til hva barna forteller og anerkjenn det de sier. Barna opplever det trygt når vi voksne bekrefter det barna sier ved å for eksempel gi små nikk eller vennlige blikk. 

Husk at ingen opplevelse av situasjoner er feil. La barna fortelle fritt om det de opplever og unngå å korrigere det de sier. Legg bort mobiltelefon og ha tid til å lytte og til å svare på spørsmål fra barna. 

En god prat kan føre til gode løsninger en ikke hadde tenkt på, før en får snakket om det.
 

Jeg er på en måte den som skal få vekta til å gå i balanse i familien. Hvis broren min har problemer, så skal ikke jeg ha det.

Sagt av en ungdom​

Sist oppdatert 14.11.2022