60 millioner til forskning på delirium, demens og aldring
Eksperter på aldring, delirium og demens slår kreftene sammen for å finne ut mer om helsetilstanden til eldre. Forskningssamarbeidet har fått millionstøtte og ledes av forsker Evandro Fei Fang.
Eldre i dag har bedre helse enn tidligere, men det er store forskjeller på helsen til eldre på samme alder. Nå ønsker forskerne å finne svaret på hvorfor.
Forskningssamarbeidet har fått et tosifret millionbeløp i støtte og ledes av forsker Evandro Fei Fang fra Akershus universitetssykehus (Ahus) og Universitetet i Oslo (UiO).
– Et nøkkelspørsmål for oss som forsker på aldring er alltid hvorfor noen personer eldes så godt, mens mange andre lider av fysisk forverring og hukommelsestap, sier Fang til Universitetet i Oslo.
Gode nyheter for deliriumsforskningen
En som jubler høyt over midlene er Leiv Otto Watne. Han er professor og overlege i geriatri ved Ahus og leder Oslo Delirium Research Group. Han er en av partnerne i prosjektet til Fang, og har forsket på delirium siden 2009.
– En av fem innlagte pasienter på sykehus rammes av delirium. Likevel er det lite allmennkunnskap og forskning om tilstanden, sier han.
Delirium kan ramme alle aldre, men er vanlig og ofte oversett hos eldre.
– Pasienter med delirium sliter med å få med seg hva som skjer og feiltolker informasjonen. Det er ikke uvanlig å tro at helsepersonellet er spøkelser, romvesener eller fangevoktere. Det kan være en skremmende opplevelse, forteller Watne.
Hva som skjer i hjernen ved denne tilstanden vet vi lite om. Men vi vet at demens er en viktig risikofaktor for å få delirium, og at det oppstår hyppigere hos eldre. I dag finnes det ingen medisin mot tilstanden, som typisk varer mellom tre til fire dager.
De nye forskningsmidlene sikrer at deliriumsforskningen kan fortsette.
– Dette er nå et av de største deliriumsprosjektene i verden. Deliriumsforskning har historisk sett ikke blitt prioritert, så dette er et stort steg fremover både her i Norge og internasjonalt, sier Watne.
Les mer om delirium: En av fem pasienter på sykehus får delirium
Blod og spinalvæske kan gi svar
I dag vi vet vi ikke hvorfor akutte tilstander i kroppen, som et hoftebrudd, kan påvirke hjernen slik at delirium oppstår. For å lære mer skal forskerne lete etter et felles molekyl både i spinalvæsken og blodet til pasientene.
– Hjernen ligger badet i spinalvæske, så analyse av denne kan gi viktig informasjon om hva som skjer i hjernen ved delirium. Vi vil forstå hvordan hjernen og blodet spiller sammen, sier Watne.
Fra januar 2024 vil hoftebruddpasienter som er innlagt på Ahus inviteres til å delta i prosjektet. Mange hoftebruddpasienter blir operert i spinalbedøvelse, som betyr at bedøvelsen sprøytes inn i ryggmargskanalen. Den gjør det mulig å ta ut spinalvæske.
Målet er å forbedre behandlingen og oppfølgingen av pasienter med delirium.
– I dag har vi ingen effektive medisiner. For å utvikle dette trenger vi å forstå hva som skjer i hjernen, og dette prosjektet kan være første steg, sier han.
På Ahus ble det samlet inn spinalvæske fra 200 hoftebruddpasienter fra 2017 til 2020.
– Med nye midler kan vi ta fatt på dette igjen, med enda høyere ambisjoner, sier Watne.
– Ahus er nå i den beste posisjonen til å bidra til viktig forskning på delirium. Vi har mange pasienter, de ansatte i klinikken er villige til å inkludere pasienter og vi har et stort og godt samarbeidsprosjekt med klinikere og forskere nasjonalt og internasjonalt, sier han.
Mer om prosjektet
Forskerne i prosjektet skal også undersøke hvilke molekylære mekanismer som gjør noen eldre mer skrøpelige enn andre. I prosjektet skal forskerne kombinere tradisjonell forskning i klinikk og laboratorium med kunstig intelligens (KI).
I tillegg til Leiv Otto Watne er også professor Geir Selbæk ved UiO og Nasjonalt senter for aldring og helse partner i prosjektet. Han er ekspert på demens. Prosjektet har også britiske partnere, med professor David C. Rubinsztein ved Universitetet i Cambridge, professor Guang Yang ved Imperial College London, samt MindRank Technologies Limited, et selskap som jobber med kunstig intelligens (AI).
Prosjektet har fått støtte fra Wellcome Leaps program Dynamic Resilience sammen med Temasek Trust, en uavhengig, ideell organisasjon som finansierer forskning og innovasjon på helseutfordringer.