Deler kunnskap om barn og partnere til personer med rusproblemer

Samfunnet har fått økt bevissthet om viktigheten av å gi barn og pårørende anerkjennelse, støtte og hjelp. Gjennom rapporten «Kunnskapsoppsummering om situasjon og hjelp til barn og partnere av personer med rusproblemer», ledet av Akershus universitetssykehus (Ahus), ønsket forskningsgruppen å få et helhetlig bilde.

– Av en rekke problemstillinger som angår barn og partnere til personer med rusproblemer har vi blant annet sett på innvirkningen på barns og partners liv med foreldre med rusproblemer, sier Anne Schanche Selbekk.

Selbekk er førsteforfatter av kunnskapsoppsummeringen og rådgiver med PhD ved Rogaland A-senter/KoRus Vest Stavanger. Hun understreker at mange barn som vokser opp i familier med rusproblematikk klarer seg bra, og at det er store variasjoner i livssituasjonen blant denne gruppen.

– Barn og partnere til personer med rusproblemer er i krevende livssituasjoner, med forhøyet risiko for både fysiske og psykiske helseutfordringer. Disse familiene har dels svært utfordrende hverdagsliv og sliter i nære relasjoner, sier Selbekk.

​Kunnskapsoppsummeringen viser også at barna har høyere risiko både for utvikling av eget høyt rusbruk og rusproblemer, for å bli utsatt for vold og traumer, og å bli påført stress og utfordringer i skole, familie- og hverdagsliv.

Jenter og gutter reagerer forskjellig

Psykisk helse er et stort tema i mange av de kvantitative studiene, og viser en sammenheng mellom det å vokse opp med foreldre med rusproblemer og indre og ytre plager. 

– Barn som har foreldre med rusproblemer har i større grad enn andre barn, både utadrettede symptomer som aggresjon, konsentrasjonsvansker og lignende, og innadrettede symptomer, som depresjon, angst, lavt selvbilde og lignende, sier Selbekk.

Mange barn kjenner på stor grad av ensomhet.

– En gutt forteller at han tenker at læreren må forstå at noe er galt når han skulker, er sur og lager trøbbel. Andre barn beskriver hvordan de går på rommet, gråter og trekker seg tilbake.

Studiene viser også hva som virker beskyttende for barna.

– Trygg tilknytning, oppdragelsesstil, foreldres sensitivitet og varme, et godt samspill mellom foreldre, foreldres psykiske helse, og familiesamhold er viktig. Barna selv trekker fram betydningen av at den andre forelderen beskytter og holder familien samlet, sier Selbekk. 

Noen studier viser at gutter i større grad enn jenter har utadrettede symptomer, og at jenter i større grad enn gutter har innadrettede symptomer.

–​ Det gir grunnlag for videre utforskning av kjønnsforskjeller i barns reaksjoner på å vokse opp med foreldre med rusproblemer, sier Selbekk.

Foreldres rusproblemer - barns rusbruk

Studiene viser sammenhenger mellom foreldres rusproblemer og barns rusbruk. De viser seg i debutalder, mengde konsumert rus og hyppighet av rusbruk. De viser også entydige sammenhenger mellom rusproblemer og utvikling av ruslidelser hos barn.

– Det fremkommer i nesten alle studiene som undersøker problemstillingen. De viser også at gutter generelt bruker mer rusmidler enn jenter, men at dette ikke gjelder spesielt for barn av foreldre med rusproblemer, sier Selbekk.

Kunnskapsoppsummeringen viser også en sammenheng mellom utadrettede symptomer i skolealder og tidlig drikkedebut i ungdomsårene. Motivet for å drikke hos barn av foreldre med rusproblemer er relatert til mestring. Bruken av rusmidler hos barn er assosiert med tilhørighet og samhørighet. Gjennom bruk av rusmidler finner de et miljø som tar imot dem.

– Vi ser eksempler på at barn ruser seg sammen med foreldrene sine for på denne måten å oppleve nærhet. Dette illustrerer viktigheten av å forstå samspillet i familien når hjelp og støtte planlegges og gjennomføres, sier Selbekk. 

Barn som har vokst opp med foreldre med rusproblemer har dårligere livsbetingelser sammenlignet med andre barn, flere og alvorligere stressfaktorer knyttet til bosituasjon, familie, kriminalitet, venner, økonomi og dårligere familiesamhold.

 – Dette kan gå ut over barns skoleprestasjoner og mange barn har et ambivalent forhold til skole. Skolen er et sted en kan komme i trøbbel, og ha problemer med å følge med og med å følge opp skolearbeidet, men den kan også være er et fristed, spesielt for jenter, sier Selbekk.

​Hva er god hjelp?

Mange barn opplever at de ikke har noen å gå til for å snakke om situasjonen sin.

– Barna vurderer hvem de kan stole på at vil hjelpe dem, hvis de forteller dem om livssituasjonen sin. For å kunne ta imot hjelp utenfra er det er helt avgjørende for barna at forelderen med rusproblemer innrømmer problemene sine, sier Selbekk.

– De ønsker ikke at det tas avgjørelser om dem uten at de får være med og si sin mening. Det er et viktig signal til alle som arbeider med barn.

Studiene viser at både barn og voksne pårørende brukte mye ressurser på holde situasjonen i familien skjult for omverdenen, som hindret at familien fikk støtte og hjelp.

– I voksen alder vurderte barna dette som et svik, selv om det var ment som hjelp, sier Selbekk.

Studiene viser at det er viktig å fokusere på familier der det er rusproblemer, både i forebygging, behandling og forskning.

–​ Vi må se barns og partners individuelle behov, og se behovene innad i familien i sammenheng og som en del av en større sosiale sammenheng.​

Les hele rapporten her:

Kunnskapsoppsummering om situasjon og hjelp til barn og partnere av personer med rusproblemer​​​​

​

​