Hjelpeteam til psykisk syke gir resultater
Psykisk syke er kortere tvangsinnlagt når de får aktivt oppsøkende behandling. Det viser ny doktorgradsstudie ved Akershus universitetssykehus.
Aktivt oppsøkende behandlingsteam, såkalte ACT-team, ble etablert i Norge fra 2007. Målet var å tilby bedre tjenester til alvorlig psykisk syke som ikke har hatt tilstrekkelig nytte av det ordinære hjelpeapparatet.
ACT-teamene er tverrfaglige grupper som aktivt oppsøker brukerens hjem og nærmiljø med ulike typer tjenester som brukeren har behov for. Teamene kan bestå av psykiatere, psykologer, vernepleiere, psykiatriske sykepleiere og spesialister på rusbehandling.
– Teamene lykkes
I sin nylig avlagte doktorgrad ved Ahus har Hanne Clausen med kollegaer undersøkt pasienter i slike ACT-team.
– Funnene tyder på at ACT-teamene lykkes i å gi nødvendig og riktig hjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse, inkludert de som i tillegg har alvorlige rusproblemer, sier Clausen.
Kortere tvangsinnleggelser
I studien undersøkes livskvalitet hos pasienter i de 12 første ACT-teamene som ble etablert i Norge. I tillegg registrerte de hvor mange innleggelser pasientene hadde hatt de to siste årene før de ble fulgt opp av ACT. Dette sammenliknet de med de to første årene med ACT-behandling.
Antall innleggelser før og etter var det samme, men innleggelsene fikk kortere varighet.
– Antall døgn de var innlagt, ble nesten halvert. Dette gjaldt både frivillige døgn og døgn på tvang, forteller Clausen.
Den samme tendensen gjaldt for personer som hadde rusproblemer i tillegg til den psykiske lidelsen.
Tiltak kan bedre livskvalitet
For å undersøke livskvaliteten hos pasientene, hadde forskerne et spesielt fokus på hvordan pasientenefungerte sosialt og praktisk i hverdagen.
Studien viser at pasientene var middels fornøyd med livskvaliteten da ACT-oppfølgingen startet. Hvor fornøyd pasienten var med bestemte områder i livet hang sammen med hvor godt vedkommende opplevde å fungere på samme område.
– De som fungerte bedre praktisk og sosialt i hverdagen var mer fornøyde enn de som hadde vansker med praktiske og sosiale ferdigheter, forteller Clausen.
Er i pasientens lokalmiljø
På bakgrunn av disse funnene mener Clausen at en måte å øke pasientenes livskvalitet, kan være å rette tiltak mot at pasienten kan fungere bedre i hverdagen. Her har ACT-teamene en fordel, mener Clausen, fordi de også hjelper til med praktiske gjøremål og fritidsaktiviteter i pasientens lokalmiljø istedenfor inne på kontoret eller i helsetjenestens lokaler.
Avhandlingen:
Patients in Norwegian Assertive Community Treatment teams: Subjective Quality of Life and Inpatient Service Use
https://www.duo.uio.no/handle/10852/58886
Artikkelliste:
Associations Between Quality of Life and Functioning in an Assertive Community Treatment Population.
http://ps.psychiatryonline.org/doi/full/10.1176/appi.ps.201400376#
Hospitalization of high and low inpatient service users before and after enrollment into Assertive Community Treatment teams: a naturalistic observational study
https://ijmhs.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13033-016-0052-z
Hospitalisation of severely mentally ill patients with and without problematic substance use before and during Assertive Community Treatment: an observational cohort study
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4855443/