Roser dansk tilbud til psykisk syke
Danske pasienter som går på folkehøgskoler for voksne med psykiske lidelser, oppgir at de har bedre livskvalitet enn norske pasienter med samme lidelser. – Vi bør ha samme tilbud i Norge, mener forsker Arnhild Lauveng, som nylig har avlagt doktorgrad ved Akershus universitetssykehus.
Mye forskning på alvorlig psykisk lidelse, som psykose, er fokusert på sykdomsfaktorer: årsak, symptomer, behandling, medisinering og genetikk.
Psykisk sykdom handler ikke bare om individuelle forhold, men også om relasjoner, kontekst og samfunn. Formålet med Lauvengs studie var derfor å undersøke om, og i så fall i hvilken grad, ulike miljøforhold kan påvirke hvordan pasienter opplever egen hverdag, selvopplevelse og mulighetene for personlig og sosial utvikling.
Lauveng har intervjuet 14 norske og 15 danske pasienter med de samme alvorlige psykiske diagnosene som psykoser, schizofreni og depresjon. Informantene er pasienter og helsepersonell på to forskjellige distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge, og studenter og lærere på to ulike danske folkehøgskoler for voksne med psykiske problemer.
Ulike opplevelser av tilværelsen
De danske elevene mente at de hadde bedre relasjoner, var mindre ensomme, mer aktive, og generelt hadde det bedre. De norske pasientene beskrev derimot liten utvikling, mye ensomhet, dårlig livskvalitet, liten eller kortvarig symptomendring og håpløshet.
– Norske pasienter synes de får god hjelp når de først blir innlagt og blir raskt bedre, men oppgir at de fort blir dårligere igjen når de er blitt utskrevet, sier Arnhild Lauveng til forskning.no.
Forskeren intervjuet også 28 ansatte i hvert land. I Danmark snakket hun med lærere, rektorer og assistenter, og i Norge med psykologer, sykepleiere og hjelpepleiere.
– Det norske helsepersonellet beskrev behandlingen som kortvarig og med lite rom for tilpasning, sier hun.
I motsetning fortalte de danske lærerne om en hverdag som er fleksibel og organisert slik at man kan ta utgangspunkt i hver enkelt elevs behov.
Til forskning.no passer Lauveng likevel på å understreke at ikke alt er like rosenrødt i Danmark.
– I Danmark er det svært vanskelig å få psykiatrisk behandling. Det er en grunn til at de har dette tilbudet i noen danske byer.
Savner satsing på ettervern
– Funn og fortolkninger fra denne studien tyder på at dagens organisering av psykisk helsevern kan være hensiktsmessig for pasienter med kortvarige og mer avgrensede psykiske vansker, men kanskje mindre hensiktsmessig for pasienter med langvarige og sammensatte vansker, sier Lauveng.
Hun tror ikke det er bra at pasientene er innlagt i lengre tid enn det som er praksis i Norge nå, men mener det bør satses mer på ettervern.
Forskeren understreker at det kan være skjevheter i utvalget. Studien tar for seg forholdsvis få pasienter, og er dermed ikke nødvendigvis representativ for alle psykiatriske pasienter med disse diagnosene i Norge og Danmark.