Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Først i Norge med ny metode for å operere ut brystkreft
Akershus universitetssykehus er det første norske sykehuset som bruker jodkorn i forbindelse med brystkreftkirurgi. Kornet gir mindre ubehag for pasientene og gjør inngrepet svært nøyaktig.
Publisert 02.05.2023
Ved hjelp av markører ser kirurgene hvilket brystvev som skal fjernes når svultsen er så liten at verken kan ses eller føles.
Hvert år behandles omtrent 450 pasienter med brystkreft på Akershus universitetssykehus (Ahus), som er et av sykehusene i landet som behandler flest pasienter med denne diagnosen.
Mens noen pasienter må fjerne hele brystet, etterstreber kirurgene i de fleste tilfeller kun å fjerne det syke vevet. Hvis svulsten er så liten at kirurgene ikke kan kjenne den, trenger de hjelp av en markør. Markøren er en slags peker som settes inn i brystet til pasienten før operasjonen, og som viser kirurgene nøyaktig hvor svulsten befinner seg.
– Under en operasjon navigerer vi i vevet ved hjelp av en markør for å identifisere området som er aktuelt å fjerne. Til nå har vi brukt en metalltråd til dette. Nå skal tråden gradvis fases ut, og erstattes med et lite jodkorn, sier Laurens Reitsma, fagansvarlig overlege på Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling.
Laurens Reitsma har jobbet med å få på plass den nye markøren.
En mer effektiv behandling
Han er pådriveren for at den nye metoden er blitt tatt i bruk på Ahus. En av de største fordelene med den nye markøren er at den sikrer at operasjonen blir mer presis.
– Forskning viser at mindre brystvev fjernes ved denne metoden, og at færre pasienter har behov for reoperasjoner enn ved tradisjonell trådmerking, sier han.
Den er også til mindre ulempe for pasienten.
– Metalltråden vi har brukt til nå stikker ut av kroppen. Det synes noen er ubehagelig.
I tillegg gir den nye markøren bedre flyt og ressursutnyttelse på sykehuset fordi svulsten kan merkes i god tid før operasjonen. Jodkornet kan sitte i kroppen i inntil seks måneder uten at det påvirker pasientene.
– Det er aktuelt for pasienter som skal til forbehandling av brystkreft før operasjon. Til syvende og sist handler dette om å sørge for at pasientene våre får en bedre og mer effektiv behandling, sier Reitsma.
– At vi som helsepersonell også får en enklere hverdag er bare en bonus.
Den tynne nålen brukes for å plassere markøren i brystet til pasienten.
Nytt i Norge
26. april gikk startskuddet for første operasjon, og i en overgangsfase brukes både metalltråd og jodkorn for å sikre kvalitet og opplæring.
Metoden er ny i Norge, men er godt kjent og utprøvd i utlandet.
– Det er flere typer markører på markedet, men de fleste har høye kostnader eller er mindre egnet for pasienter som skal følges opp med MR. Det gjelder for eksempel pasientene som trenger forbehandling før operasjon, sier Reitsma.
Sammen med avdelingen har han blant annet vært i Danmark og Nederland for å se hvordan jodkorn brukes der.
– Denne metoden er veletablert ved mange sykehus med gode resultater. I en lang periode har vi etterlyst en bedre markør enn trådmerkinger, og nå skal syv overleger lære seg den nye prosedyren.
På røntgenbildet synes både det lille kornet og metalltråden som kornet på sikt skal erstatte. Markørene viser akkurat hvilket brystvev som skal fjernes i operasjon.
Identifiserer kreftvevet
Pasientene som skal opereres for brystkreft møter først hos radiologene. De identifiserer hvor svulsten er ved hjelp av enten ultralyd eller mammografi.
Deretter henter radiologen en tung, liten boks. Inni boksen ligger kornet, som bare er 4,5 millimeter stort. Det inneholder en liten mengde av det radioaktive stoffet jod 125.
Radiologene henter boksen med jodkornet. Det er utviklet grndige prosedyrer for hvordan markøren skal håndteres og brukes.
– Strålingen fra kornet er minimal, og ikke helseskadelig for verken pasienten, omgivelsene, eller helsepersonellet. Men det krever god logistikk og grundige prosedyrer, forklarer radiologen Maryam Lahooti.
Ved hjelp av en liten nål plasserer radiologen jodkornet inn i det syke vevet. Selve prosessen er over på noen få minutter. Deretter er operasjonsstuen neste stopp for pasienten.
– Når operasjonen er ferdig havner det syke vevet hos oss igjen, og vi tar røntgenbilder for å kontrollere at både kornet og hele svulsten er fjernet, sier hun.
Reitsma skryter av avdelingen som har tatt dette på strak arm.
– Vi som jobber med behandling av brystkreft er heldige som har et meget godt tverrfaglig samarbeid.
Radiologene Maryam Lahooti og Truske Ostadi ser på markørene de setter inn sammen med kirurgen som skal operere.
