Samtalen i sentrum
En metode som kalles åpen dialog i nettverksmøter blir stadig mer brukt i psykiatrien, og er en prioritert arbeidsmåte på Ahus. For Karoline var det akkurat det hun trengte for å bli bedre etter mange år som pasient.
Da Karoline (20) fikk anbefalt å ta med seg sine nærmeste i det som ble kalt et nettverksmøte, hadde hun lave forventninger etter å ha vært pasient i psykiatrien siden ungdomsskolen.
- Jeg syntes det hørtes dårlig ut. Jeg hadde ikke tro på det, sier Karoline. Hun slet med sosial angst, selvskading og etter hvert også spiseforstyrrelser. Etter mange år i behandling i Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP), følte hun seg fortsatt ikke bedre.
- Men utrolig nok ble jeg skikkelig fornøyd, sier Karoline etter å ha hatt nettverksmøter jevnlig i et halvt år. I dag føler hun at ting går mye lettere, og håper at flere får muligheten til å snakke sammen på denne måten.
Karoline Bekkensten hadde stor nytte av å være i nettverksmøter.
Fokus på dialog
Åpen dialog i nettverksmøter er en arbeidsmetode og behandlingsform der pasienten kan ta med seg personer i eget nettverk inn i samtale med en behandler. Slike samtaler blir som regel ledet av personer med kompetanse i å lede åpen dialog i nettverksmøter. I nettverksmøtene er det fokus på dialogen mellom de som er til stede.
Spesialkonsulent Ulla Rosengren ved Distriktspyskiatriske senter (DPS) Nedre Romerike var tidlig ute med å initiere bruk av åpen dialog i nettverksmøter ved Ahus, og forklarer hvordan et slikt møte kan være:
- En åpen dialog mellom behandler, pasient og nettverk innebærer et syn på at alle er likeverdige. Når flere er til stede i samtalen, er det viktig at alle stemmene blir hørt, og at forståelsen av det aktuelle problemet kan bli belyst ut fra ulike posisjoner. Man oppnår dermed et mangfold av synspunkter og muligheten for å få en felles forståelse av det som bringes frem.
Les også: Intervju med Ulla Rosengren i Nasjonalt kompetansesenteret for psykisk helsearbeid.
Ingen agenda
Til tross for alle samtalene Karoline hadde hatt tidligere, hadde hun ikke følt at hun ble lyttet til.
- De var alltid bestemt på å finne diagnoser til meg. Det var så mye fokus på det som var galt - det var ikke det jeg trengte, sier hun.
I et åpent nettverksmøte er det derimot mindre fokus på symptomer, og en forsøker å se hele situasjonen til pasienten for lettere å forstå hva de trenger.
- Det er på forhånd ikke planlagt noen agenda med saksliste for nettverksmøtene. Det viktigste er å invitere til dialog. Man kan si at oppmerksomt nærvær og tilstedeværelse erstatter behovet for en saksliste med et klart mål for møtet, sier Ulla.
De profesjonelles bidrag er ofte å reflektere seg i mellom om det de har hørt og det som har berørt dem, mens pasienten og de andre som er til stede hører på.
- Erfaringene viser at en slik refleksjon ofte gir pasientene og deres nettverk en ny innsikt og forståelse om den aktuelle situasjonen, forteller Ulla.
Forstås som del av sitt sosiale nettverk
Karoline hadde med seg foreldrene sine og samboer i nettverksmøtene. Hun visste ikke at det var så mye usagt mellom henne og foreldrene.
- Jeg fikk mulighet til å snakke uforstyrret om hvordan jeg hadde det, sier Karoline, og forteller at hun følte seg både sett og hørt - og hun fikk også snakke om det som var bra i stedet for et ensidig fokus på det vonde.
At pasienten kan ta med seg viktige personer i sitt nettverk i samtaler, bygger på tanken om at personer må forstås som en del av en større sammenheng og det sosiale nettverket de er tilknyttet.
- I mange tilfeller er det forholdene pasientene lever under som skaper problemer for pasientene. Da er dialogen i nettverket viktig for å forstå hva som kan være vanskelig og dermed får man flere muligheter til å løse opp i dette, forklarer Ulla.
Blir mer utbredt
Siden 2009 har Ahus bidratt til å tilrettelegge for kompetansegivende videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse for helse- og sosialarbeidere i opptaksområdet til Ahus.
Ved Ahus er det en prioritert arbeidsmåte, og flere og flere pasienter som kommer til et distriktspsykiatrisk senter (DPS) ved Ahus tilbys åpen dialog i nettverksmøter. Arbeidsmåten, som har sitt opphav i Finnland, er i ferd med å spre seg til store deler av Norden og verden for øvrig, og Ahus har blant annet hatt besøk fra en gruppe klinikere og forskere fra Japan som ville høre om hvordan man arbeider med åpen dialog i nettverksmøter i praksis.
Ifølge direktør i divisjon psykisk helsevern ved Ahus, Øystein Kjos, satses det videre på arbeidet med åpen dialog i nettverksmøter i nært samarbeid med kommunene i opptaksområdet.
- Divisjon psykisk helsevern har lang og god erfaring med åpen dialog i nettverk. Metoden brukes i DPS, men også i lukkede døgnenheter, sier Kjos.
Utbredelsen av denne måten å arbeide på skjer parallelt med at statlige føringer legger vekt på brukermedvirkning og pårørendeinkludering. Det legges stadig større vekt på personens eget bidrag til endring og mestring av sin helse- og livssituasjon i behandlingen av psykiske lidelser og avhengighet.
Anbefaler til flere
Fra å ha vært i nettverksmøter en til to ganger i måneden i et halvt år, skal Karoline nå avslutte nettverksmøtene, men fortsetter med månedlige samtaler med psykiatrisk sykepleier i kommunen.
- Jeg har prøvd så mye forskjellig. Det er så rart - man må bare prate sammen, sier hun.
Karoline har en sterk oppfordring til pasienter i psykiatrien:
- Bare prøv det. Uansett hvor lite tro du har på å invitere med inn nettverket ditt i terapirommet, så er det verdt å prøve.
Fakta: Åpen dialog
- Åpen dialog er en arbeidsform som på en spesiell måte setter dialogen i sentrum, og som tar grunnleggende utgangspunkt i den som søker hjelp og i hans/hennes familie og lokale nettverk.
- Personene som søker hjelp, behandles ikke som små isolerte enkeltaktører, men som en del av det sosiale nettverket de har en tilknytning til. Åpen dialog bygger på en tanke om at alle mennesker fødes inn i relasjoner som livet leves innenfor, og det er disse relasjonene som styrer menneskenes psyke.
- Arbeidsformen ble utviklet og forsket på av den finske psykologen Jaakko Seikkula og hans kollegaer for cirka 30 år siden. Konteksten for forskningen var innen akuttpsykiatrien, og målgruppen var unge innlagt med førstegangspsykose (Seikkula, 2012). Arbeidsformen har siden spredd seg til store deler av Norden og verden for øvrig hvor det etableres forskningsnettverk og opplæringstilbud og hvor dialogiske praksiser utvikles (Heskestand & Rosengren, 2012; Sørgård & Karlsson, 2017).
- Seikkula & Arnkil (2007) hevder at med en mer ydmyk og dialogisk tilnærming blir den profesjonelle samtalen en helt annen. Ressursene i pasientenes sosiale nettverk aktiveres når de involverte blir hørt og lyttet til på en likeverdig måte.
- I tråd med statlige føringer har det de siste årene vært en økende satsing innen psykisk helse- og rustjeneste på modeller og praksiser som skal styrke brukermedvirkning, pårørendeinkludering, samarbeid og nettverksmobilisering (Helsedirektoratet, 2008 & 2014). Hovedmålene har vært å styrke personens deltakelse og kontroll over sitt eget liv, involvere familie og nettverk, redusere institusjonalisering og tilby lokalbaserte tjenester der menneskene lever og bor (Borg & Karlsson, 2013).
- Akershus universitetssykehus (Ahus) har i tett samarbeid med Høyskolen i Gjøvik (nå NTNU) tilrettelagt for videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse siden 2009, og dette er fortsatt et satsingsområde ved Ahus. I høst har Ahus inngått avtale med universitet i Sørøst-Norge om oppstart av en videreutdanning som vil starte opp høsten 2019. Dette er et tilbud til helse -og sosialarbeidere i opptaksområdet.
- Åpen dialog er forankret i syv prinsipper (Seikkula & Arnkil, 2007, 2013):
- Øyeblikkelig hjelp, første møte innen 24 timer
- Det sosiale nettverk inkluderes, privat/offentlig deltar fra første møte
- Ansvar, de profesjonelle som tar imot henvendelsen, har en forpliktelse til å handle og bistå fram til første møte kommer i stand
- Fleksibilitet og bevegelighet – både i forhold til praktiske avtaler, men også for å kunne gi tilpasset hjelp
- Psykologisk kontinuitet – sikre overganger og sammenheng mellom ulike tjenester
- Tåle usikkerhet – handler om ikke å komme med raske og umodne konklusjoner og løsninger, og med fokus på å skape tett relasjon til brukeren
- Dialogisme – handler om at mennesker kommer i dialog med hverandre. Å være i dialog med hverandre er å være lyttende og undersøkende på den/de andres utsagn.
Fakta om åpen dialog og kildene til disse er hentet fra Ulla Rosengrens masteroppgave Fra sett til hørt. Flere sider av samme sak når vi er i dialog.