Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Trombektomier ved hjerneinfarkt

7. oktober ble første trombektomi utført på Ahus. Til nå har 14 pasienter fått behandlingen der blodpropp i hjernen fiskes ut. Tidligere ville pasientene blitt sendt fra Ahus til Rikshospitalet for å få denne behandlingen.

Publisert 29.06.2020
Intervensjonsradiolog Dan Levi Hykkerud  og overlege Marianne Altmann
Intervensjonsradiolog Dan Levi Hykkerud og overlege Marianne Altmann er glade for at pasienter nå tilbys trombektomi også på Ahus.

Fra høsten 2019 ble Ahus tredje helseforetak i regionen som utfører trombektomi. Mekanisk trombektomi er et behandlingsalternativ for hjerneinfarkt forårsaket av tilstopping av store blodkar som forsyner hjernen med blod. Blodproppen fiskes fysisk ut ved hjelp av et blodproppnett som føres opp til hjernen via hovedpulsåren.

Overlege Marianne Altmann, som er prosjektleder for trombektomiprosjektet, er glad for at Ahus kan tilby en behandling som pasienter tidligere måtte sendes til Rikshospitalet for å få:

- Det er bra for pasientene at Ahus nå har en komplett slagbehandling. Det er nå godt dokumentert at hvert minutt teller, og tiden det tar å kjøres til Rikshospitalet er lang i hjerneslagsammenheng, sier hun.

Beslutningen ble tatt av styret i Helse Sør-Øst i 2018, for å sikre et godt slagtilbud også for pasienter i Ahus sitt opptaksområde, samt for pasienter som sokner til Sykehuset Innlandet. Ahus har landets største slagenhet, og er lokalsykehus for 10 prosent av Norges befolkning. Og antallet pasienter med behov for trombektomi, ventes å øke.

Lagspill

Hvert minutt teller når en pasient kommer inn til akuttmottaket med mistenkt hjerneslag, og trombektomi bør gjøres så raskt som mulig, helst innen 2-3 timer. Så lenge man ser på bildene at det er vev i pasientens hjerne som fortsatt kan reddes, er det aktuelt med trombektomi. De internasjonale retningslinjene sier at selve behandlingen skal ta under 200 minutter - fra pasienten ankommer sykehuset til proppen er ute.

- Vi ligger langt under de 200 minuttene, sier Altmann.

 

Trombolyse6.jpg

Pasienten undersøkes samtidig som de fraktes til CT-undersøkelse. Dette bildet er fra en øvelse.

 

 

Bilde2.jpg

Ved hjelp av kontrastvæske ser man på bildene hvor proppen er. Intervensjonsradiologene lager en åpning i lysken der de fører tynne vaiere og katetre inn via hovedpulsåren opp til proppen.

 

Behandlingen krever et samspill mellom en rekke ulike fagfunksjoner som sammen må handle raskt.

- Dette er ikke et solospill, det er et lagspill der vi er avhengig av at hele kjeden fungerer, sier intervensjonsradiolog Dan Levi Hykkerud. Han er en av de som utfører selve trombektomien, mens fagfunksjoner innen akuttmedisin, slagenheten og anestesi også spiller viktige roller i behandlingskjeden.

- For ikke å snakke om rehabilitering, som er svært avgjørende for at pasienten skal gjennvinne så bra funksjon som mulig, sier Hykkerud. 

Døgnbehandling i 2021

Inntil videre er trombektomi etablert som dagbehandling på Ahus, men det pågår opplæring for å kunne etablere døgnbehandling ved starten av 2021 - litt senere enn planlagt på grunn av at korona har gjort opplæring vanskelig. Simuleringsøvelser, som normalt gjøres hver 14. dag, gjenopptas nå etter å ha vært utsatt en periode på grunn av korona.

Kanskje er det også på grunn av korona at antallet pasienter med behov for trombektomi har vært så lavt.

- 14 pasienter siden 16. september er overraskende få. I 2018 hadde vi 30 pasienter som ble sendt til Rikshospitalet for trombektomi, sier Altmann.
De vet ikke hvorfor, men ser en tendens over hele verden til færre hjerte- og hjerneinfarkt i denne perioden.

Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet og Sørlandet sykehus er de to andre sykehusene i Helse Sør-Øst som utfører trombektomi.

Intervensjonsradiologi

Intervensjonsradiologi er et fagområde hvor radiologer ved hjelp av røntgengjennomlysning, CT, ultralyd eller MR, manøvrerer nåler eller katetre til et sykelig område i kroppen for å ta vevsprøver eller behandle pasienten.

Siden det store gjennombruddet i 1953, da Sven-Ivar Seldinger introduserte en prosedyre for sikker tilgang til blodårer, Seldinger-teknikken, har omfanget og kompleksiteten av slike bildeveiledete mini-invasive prosedyrer bare økt på. Blant en rekke eksempler på behandlingsmetoder kan nevnes utblokking av trange blodårer med ballongkateter, innsetting av metallstenter i hjertets trange kranskar eller i en utposet og utvidet hovedpulsåre i buken og rask behandling av hjerneslag med uthenting av en trombe fra de små blodkarene i hjernen.

Kilde: Brekke, Magne; Borthne, Arne: intervensjonsradiologi i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 17. juni 2020 fra https://sml.snl.no/intervensjonsradiologi