Ventetidene blir kortere – innsatsen fortsetter i 2025

Et høyt prioritert oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet er å avvikle køene som utviklet seg på sykehusene under pandemien og som har fortsatt å øke etter det.

– Vi er på god vei til å nå målet om å komme ned på et tilsvarende nivå for ventetid som i 2019, sier Øyvind Antonsen, assisterende direktør i medisin- og helsefagdivisjonen.

– På grunn av arbeidet vi har gjort i år ligger vi an til å få kortere ventetid for påstartet helsehjelp i 2025 enn før pandemien.

I mars i år tok sykehusledelsen initiativ til å starte en ekstrainnsats for å ta ned ventelister og fristbrudd. I det som ble kalt etterslepsprosjektet er fokuset å redusere antall pasientkontakter som ikke ble gjennomført som planlagt. Det inkluderer nyhenviste pasienter, men er i hovedsak pasienter som venter på time til videre utredning, behandling eller kontroll.

– Da ventetidsløftet kom i mai var vi godt forberedt. Målet fra helse- og omsorgsdepartementet er at 95 prosent av alle kontakter skal få sin time som planlagt. 1. desember lå vi på 89 prosent på Ahus. Resultatene er veldig oppløftende, sier Antonsen.

Kortere ventetider i hele behandlingsløpet

Målet for Helse Sør-Øst (HSØ) er at ventetidene i hele regionen i utgangen av mai 2025 skal være på samme nivå som i juni 2019. I desember er antall fristbrudd for pasienter som venter på helsehjelp på Ahus redusert med over 70 prosent.

Antonsen roser klinikkene som er opptatte av å sørge for at ventetidene reduseres i hele behandlingsforløpet.

– Vi har prioritert å tilby time til de pasientene som har ventet lenge på første konsultasjon hos oss. Parallelt er det viktig for oss at pasienter som allerede er i et behandlingsløp ikke opplever å måtte vente lenge, sier han.

Arbeidet fortsetter i 2025

Arbeidet med ventetidsløftet fortsetter i 2025 med mange av de samme virkemidlene som i 2024.

Ahus er det eneste helseforetaket i HSØ som fortsatt har en vekst i antall polikliniske henvendelser, en vekst på omtrent tre prosent. Køen etter pandemien og fortsatt vekst i pågangen er forklaringen på hvorfor etterslepet har blitt så stort.

– Økningen viser at befolkningen vår vokser. Vi har utført flere konsultasjoner på sykehuset i 2024 sammenlignet med 2023. Aktiviteten i ventetidsløftet har hatt stor betydning for dette. 

Neste år må avdelingene tilpasse kapasiteten sin ut fra behovene sykehuset til enhver tid har basert på økningen i antall pasienter.

– Målet er at vi har nødvendig kapasitet til å behandle alle pasientene våre innenfor de normale arbeidsplanene våre.

Raske resultater på ortopedisk

Ortopedisk klinikk er blant avdelingene som har slitt mest med ventelister og etterslep etter pandemien, og som nå kan vise til gode resultater i ventetidsløftet.

I april var fristbrudd for ventetid for påstartet helsehjelp 32,5 prosent. I november er det redusert til 13,4 prosent.

I samme periode er gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt ikke har vært på sin første time og startet utredning 154 dager. Nå er det redusert til 66,5 dager. Tallene fortsetter å gå nedover.

– Det er en enorm vilje og innsats fra legene og sekretærene våre for få pasientene raskere inn. Vi føler et stort ansvar, og kjenner på ubehaget når vi ikke får det til innen fristen, sier Liisa Katariina Puolakka Hämäläinen, avdelingsleder for kontortjenesten i ortopedisk klinikk.

Kontortjenesten er helt sentrale i arbeidet med ventetidene. De startet med å se på hvilke pasienter som sto på listene og hvem som fortsatt hadde behov for timen sin. Pasientene ble kartlagt og informert – og sekretærene startet å kalle inn pasienter fra ventelistene til leger som frivillig meldte seg til å jobbe utover ordinær arbeidstid.

– Det ble en enorm suksess. Tallene gikk umiddelbart ned, sier Hämäläinen.

Avhengige av ekstrainnsatsen

Legene har fått muligheten til å jobbe på fritiden for en avtalt timelønn. Den frivillige innsatsen har gitt resultater – og motiverer:

– Utfordringene våre med etterslep har endret seg drastisk, og flere tusen pasienter har enten fått avviklet eller tildelt timen de har ventet på, sier Jan Rune Mikaelsen, avdelingsleder for legetjenesten.

– Vi er helt avhengige av ekstrainnsatsen. Nå skal vi komme oss på et nivå hvor vi klarer å ta unna ventelistene i normal arbeidstid. Der tror jeg vi er i løpet av et års tid, sier han.

Frigjør tid for legene

Mens legene jobber kveldstid med pasienter som har ventet på behandling, bidrar fysioterapeutene med enkelte konsultasjoner for legene i normal arbeidstid.

Klinikken har i en årrekke jobbet med oppgavedeling, og drar ekstra nytte av erfaringen nå som det jobbes på spreng med ventelistene.

– Fysioterapeutene frigjør tid som vi kan bruke til andre pasienter, sier Mikaelsen, og spesifiserer at selve oppgavedelingen ikke er en del av ventetidsløftet.

Totalt er det en hundre prosent stilling som avlaster legene med skulder-, hånd- og knepasienter. Det innebærer 4000 legetimer hvert år, som legene på Ahus Nordbyhagen og Ahus Kongsvinger kan bruke til andre pasienter.

Kari Krokan er en av fysioterapeutene som tar seg av pasienter som er henvist for vurdering av skulderen sin, og hvor det trolig ikke trengs kirurgi.

– Det er givende å lære nye oppgaver, bidra til å avlaste legene og redusere ventelistene. Vi erfarer at oppgavedelingen fungerer godt, og ser allerede på hvordan vi kan bidra på nye måter, sier hun.

Les også:

Viste frem solid arbeid med å redusere ventelistene til statsministeren og helseministeren. 

Samarbeid på tvers fører til kortere ventetid for barn